Debatt Av Trond Skår Ludvigsen

De fleste vet at vann som treffer en frossen flate omdannes til is, inntil varmen fra vannet får økt temperaturen på flaten over frysepunktet. Nedbøren som er kommet det siste døgnet i form av sludd og regn, har ført til umiddelbar nedising av bakken, og da spesielt veier, fortau og andre harde flater.

Den geniale løsningen på dette problemet, er for enkelte av brøyteentreprenørene kun å strø salt på de islagte veiene. Salt er et glimrende middel for å få is til å smelte. Men inntil isen er smeltet, bidrar ikke salt til noen som helst friksjonsøkning verken i bilveier eller på fortau. Litt strøsand sammen med saltet hadde gjort veiene fremkommelige til tross for fortsatt isdekke.

Med gru har jeg både erfart og bivånet resultatet av denne inkompetansen hos entreprenører som skor seg på å være i brøyteberedskap for kommunen.

På vei til kontoret mitt i Olsvik møtte jeg bilen som strødde i området. Føre var la jeg inn lavgir og firehjulstrekk før jeg tok fatt på den siste kneiken. Men med total mangel på friksjon, spilte tydeligvis verken antall hjul i drift eller girvalg noen som helst rolle. Det var bra ingen kom bak meg.

Hva brøytebilen brukte å strø med vites ikke. Men sand eller grus inneholdt det i hvert fall ikke.

Etter meg kom det seilende både biler og folk nedetter bakken. Bilene kom forlengs, sidelengs og baklengs. Folk kom seilende på samme måte, men med tillegg av at noen kom på rygg eller på alle fire. Hadde ikke skaderisikoen vært så stor, kunne det hele vært ganske så fornøyelig.

Dersom det finnes personell fra kommunens vedlikeholdsavdeling eller utførende brøytemannskaper i området, som ønsker å forsvare eller forklare en slik fullstendig sløsing med skattepengene våre, som denne «strøjobben» synes å være, vil jeg sette pris på å få svar på tiltale.