GARD STEIROFRODE BJERKESTRANDATLE INGEBRIGTSEN (grafikk)frode.bjerkestrand@bt.no

— Hvor mye heroin som smugles inn i Norge? Mye mer enn folk tror. Til Norden kommer det cirka fire tonn i året, og dere får mer enn en fjerdedel. Hvis du skriver ett tonn tar du i alle fall ikke for hardt i.

Lennart Davidsson er kriminalinspektør ved Rikskriminalpolisen i Sverige, og er regnet som en av Skandinavias fremste eksperter på organisert narkotikakriminalitet.

- NORGE OG SVERIGE er særdeles attraktive markeder for heroinsmuglere. Organiserte kriminelle har for alvor oppdaget Skandinavia, og vi politifolk må dessverre innrømme at bare et fåtall blir stoppet.

På tross av internasjonalt samarbeid og økt fokus på narkotikasmugling taper lovens lange arm terreng i forhold til smuglerne. Politiets beslag øker ikke i samme tempo som strømmen over grensene.

— Tidligere regnet vi med at vi tok mellom 5 og 10 prosent av narkotikaen. Tallet er nok adskillig lavere nå. Trenden er at partiene blir større og større. Hvis vi gjør et stort beslag, svarer smuglerne med å sende enda mer neste gang, sier Åge Bakken, leder for Internasjonal avdeling ved Kripos.

I fjor beslagla norsk politi 51,5 kilo heroinholdig stoffblanding, nesten 25 kilo mindre enn rekordåret 1996.

KRIPOS STØRSTE HODEPINE er et område på størrelse med Rogaland. En liten flekk på kartet, der Vesten paradoksalt nok har påtatt seg rollen som både domstol og ordensmakt.

Kosovo og tilstøtende områder er ikke bare en krigsherjet provins, men ifølge Kripos også selve drivhjulet i det europeiske heroinmarkedet.

— Etniske albanere kontrollerer mesteparten av det norske heroinmarkedet. Politiet har rullet opp noen av smuglerligaene, men det gjenstår fortsatt mye arbeid, sier Åge Bakken.

Flere hundre tusen kosovoalbanere flyktet fra Slobodan Milosovics regime på 80- og 90-tallet. De slo seg ned i Tyskland, Tsjekkia og Norden, men glemte ikke slektningene på Balkan..

— Under Milosovic fikk kriminelle fritt spillerom i Jugoslavia. Vi snakker om et samfunn der korrupsjon, voldsbruk og svartebørshandel var mer regelen enn unntaket. I Kosovo levde albanerne nærmest på siden av samfunnet. De ble fratatt levebrødet og rettssikkerheten. Under slike forhold ble det for enkelte både interessant og mulig å sikte seg inn på en kriminell løpebane.

Det sier Svein Mønnesland, professor ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo.

— Kosovoalbanerne hadde et prekært behov for økonomisk støtte, og mange familier levde nesten utelukkende på midler fra slektninger i Europa. Den albanske skyggeregjeringen påla faktisk utflyttede landsmenn en ekstraskatt på tre prosent. Pengene gikk til å bygge opp skole- og helsevesen, men også til å drive frigjøringskamp mot serberne, sier Mønnesland.

DET ALBANSKE SAMFUNNET styres av klaner, og lojaliteten til familieoverhodene er fundamental. Dette har gitt albanske narkokonger mulighet til å bygge opp en nærmest uangripelig organisasjon. Politiet har store vansker med å skaffe fellende bevis mot antatte ledere.

For mange albanske kriminelle er ikke målsetningen enorm rikdom, men å få hjulene til å gå rundt i hjemlandet. Dette gir dem en stor fordel kontra andre, og mer profitthungrige ligaer. I flere land har kosovoalbanerne utkonkurrert andre heroinsmuglere ved å dumpe prisene.

SELV OM TRANSPORTEN organiseres fra Kosovo, tror ikke politiet at heroinen nødvendigvis er innom provinsen på sin vei nordover. Smuglerne har en rekke alternative ruter å velge mellom. Forsendelsen er ofte innom en rekke land før de når Norden. Dette nettet av innfartsårer blir av politiet omtalt «Balkan-ruten».

— Balkan-ruten er smuglernes autostrada. Drøyt 80 prosent av heroinen som selges på gaten i Norge blir fraktet denne veien, sier Åge Bakken.

Det er vanskelig å gi en nøyaktig beskrivelse av Balkan-ruten, men grovt sett kan man si at den består av to årer:

Den østlige: Tyrkia - Bulgaria- Romania - Ungarn - Tsjekkia.

Den vestlige: Tyrkia - Bulgaria - Makedonia - Kosovo/Albania - Bosnia/Kroatia/Slovenia..

På sin ferd mot Norden er heroinen innom en rekke mellomledd som gjør det vanskelig for politiet å spore opp bakmennene. Ofte får kurerene kun beskjed om hente en bil ved destinasjon A og så kjøre denne til B. Ingen spørsmål stilles. Ingen unødig informasjon lekkes ut.

Risikoen for å bli avslørt øker for hver grense man krysser. Likevel tar mange smuglere sjansen på sende store heroinpartier helt nord til lille Norge.

— Først og fremst har det med pris å gjøre. Fortjenesten er mye større her enn i andre land, sier Davidsson.

RUNDT OMKRING i Europa er det fullt mulig å finansiere et heroinmisbruk ved å være i vanlig jobb. Slik er det ikke i Norge.

Hvis en norsk heroinist har et forbruk på et gram i uken, noe som slettes ikke er uvanlig, vil vedkommende trenge en bruttoinntekt på nærmere en halv million kroner bare for å holde seg med stoff.

Et annet moment er at skandinaviske misbrukere har et meget høyt forbruk av rusmidler. Enkelte eksperter har snakket om helgefyll-mentalitet når de skal forklare rekordhøye ovedosetall.

Dette er smuglerne fullt klar over, og de ser ikke på det som sin oppgave å advare kjøperne mot overforbruk

En gang for flere år siden ble det gjort et stort beslag av amfetamin her i landet. En utenlandsk statsborger ble arrestert og domfelt for ulovlig innførsel av narkotika. Mannen sa at han var rystet over måten nordmenn ruset seg på. Han hadde aldri sett maken på misbruk av godt stoff.