Av Roar Sandvei,professor, seksjonsoverlege og instituttstyrer

Det er en tidligere ansatts privilegium å boltre seg på uansvarlig vis om sin tidligere arbeidsplass. Det siktes her til pensjonert overlege Arne Skares debattinnlegg i BT 09.07.02.

Det som synes klart er at Skare ikke har fulgt opp sin tidligere arbeidsplass med unntak av de til tider sterkt tendensiøse medieoppslag den siste tiden. Jeg vil kommentere noe av det som ikke bør stå uimotsagt.

Skare skriver blant annet: «Klinikken fremstår i dag med manglende kompetanse ...» Hva mener han at vi ikke har kompetanse på?

Innen det raskt utviklede fagfeltet fostermedisin drives det i dag, i et moderne oppbygget og velutstyrt laboratorium, både utredning, behandling og forskning helt i verdenstoppen. Som eksempel kan nevnes blodtransfusjon til ufødte barn med spesielle livstruende tilstander. Det er sikkert ikke uten grunn at en av toppfolkene innen fagfeltet har vært forsøkt headhuntet til flere andre toppstillinger nasjonalt og internasjonalt. Vedkommende har dessuten blitt belønnet med et gjesteprofessorat ved et prestisjefylt universitet i London.

Når det gjelder gynekologiske ultralydundersøkelser vil jeg svært gjerne få dokumentert hvem som ligger lengre fremme på landsbasis enn våre folk.

Innen gynekologisk kreftbehandling har prosessen med utvikling av regionsfunksjonen gått over all forventning, og den vil bli sluttført i løpet av høsten i år. Dette betyr at vi ved KKB har hentet tilbake regionspasienter som tidligere ble behandlet ved Radiumhospitalet. Vi har også i regionen startet oppbygging av en egen database for alle gynekologiske kreftpasienter, og det er et prosjekt som andre regioner misunner oss. Dessuten har vi etablert oppbygging av en biobank (samling av vevs— og blodprøver) fra alle våre kreftpasienter. Dette venter vi oss mye av når det gjelder fremtidig forskning. Det drives ved KKB frontlinjeforskning innen gynekologisk kreft. Denne forskningen vil skyte ytterligere fart etter som vårt eget forskningslaboratorium snart kan tas i drift.

Den kirurgiske kreftbehandlingen er radikalt forandret i tråd med nyere internasjonale retningslinjer. Når det gjelder strålebehandling av gynekologiske kreftpasienter skjer dette i samarbeid med spesialistene ved Kreftavdelingen etter helt moderne prinsipper. Vi kan ellers ved Haukeland sykehus, som eneste sykehus i Norden, etter pilotstudier, gi våre pasienter som trenger strålebehandling eller cellegiftbehandling på spesielle indikasjoner, denne behandlingen kombinert med hypertermi (varmebehandling). Det er kommet flere henvendelser om denne behandlingen fra Ullevål universitetssykehus i Oslo, og første pasient derfra er allerede behandlet ved Haukeland sykehus.

Vi har gjennom flere år, i samarbeid med yrkesmedisinsk avdeling, hatt mulighet for å gi hyperbar surstoffbehandling til pasienter med stråleskadet vev. Det er trykktankbehandling som blir gitt ved Nutec, og dette er en landsfunksjon.

Innen gynekologisk fistelkirurgi, det vil si kirurgisk reparasjon av lekkasje av urin eller avføring gjennom falsk kanal som er oppstått som komplikasjon til avansert kirurgi, strålebehandling eller etter traumatiske fødsler, har KKB landets beste kompetanse. På dette området kan vi i praksis tilby landsfunksjon.

Det kan ellers nevnes at vi allerede har begynt å reise ut til de andre sentralsykehusene i regionen for å lære våre kolleger opp i spesielle kirurgiske prosedyrer som hittil bare har vært utført ved KKB. Dette gjelder både innen kreftkirurgi og fistelkirurgi.

Vi må ikke forbigå at tidligere overlege ved fødeseksjonen ved Rikshospitalet i Oslo, nylig har valgt å tiltre som seksjonsoverlege ved vår fødeseksjon, og han har ambisjoner om å bli her.

Skare skriver videre: «Den oppfyller ikke sin lokal- og regionsykehus-funksjon enn si universitetsfunksjon.»

I tillegg til hva jeg har nevnt tidligere vil jeg gjerne si at ved opptak av medisinerstudenter til nyetablert forskerlinje ved Universitetet i Bergen, ble vår presentasjon av pågående forskningsprosjekter så vel mottatt at de første studenter allerede har kontaktet oss for videre samarbeid.

Det er for tiden ansatt elleve leger med medisinsk doktorgrad ved KKB. Dessuten har en levert inn sin avhandling til bedømmelse og fire er i fullt arbeid med doktoravhandlingen sin. Pr. i dag har vårt institutt 12 stillinger, og en av dem er Norges første professorat i jordmorvitenskap.

Ved de siste årsmøtene i Norsk Gynekologisk Forening har ansatte ved KKB fått brorparten av alle prisene som har blitt utdelt, både innenfor fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Rett skal være rett, våre yngre kolleger har i en periode slitt for å få komplettert sine operasjonslister på grunn av manglende kapasitet på operasjonsavdelingen når det gjelder alminnelig gynekologi, ikke kreftsykdommer. Dette er en utfordring som den nye lederen har tatt på alvor, og som hun er i full gang med å finne en løsning på.

Skare skriver videre blant sine bekymringer: «Dette er trist for den tidligere så velrenommerte KKB, som var toneangivende lokalt og endog internasjonalt. Nå er den helt i skyggen ...» Feil igjen. KKB er mer toneangivende nå enn noen gang før. Dette vitner blant annet de tallrike invitasjoner som kolleger hos oss får til nasjonale og internasjonale konferanser.

Jeg er overbevist om at dersom vi får arbeidsro uten useriøse og tendensiøse medieoppslag i fremtiden, vil Bergens befolkning og våre regionspasienter oppleve det som positivt å ha med oss å gjøre. I tillegg vil vi da også få rekruttert sårt tiltrengte dyktige fagfolk til en trivelig arbeidsplass.

Kjære kollega, Skare. Slutt med denne skrivingen, den skader oss. Kom og besøk din gamle arbeidsplass. Vi skal med glede vise deg rundt og fortelle deg hva vi driver med i dag, og som vi ikke hadde kompetanse til å sysle med i din tid.