Av Rune Hylander

Glemt er det faktum at han har vært en av de største pådrivere for å avgiftsbelegge norsk luftfart. Glemt er det faktum at SV gikk inn i en hestehandel med Ap, og fikk gjennomslag for den såkalte togavgiften. En avgift som etter hvert er blitt nok en skatt som går rett i statskassen. Og – som har lagt ytterligere stein til byrden for de reisende innenriks samt vanskeliggjort Braathens evne til å kunne konkurrere på like vilkår.

Glemt er det faktum at SAS siden dannelsen er blitt til del gunstige betingelser, noe som Braathens ikke er blitt.

Glemt er det faktum at venstresiden i norsk politikk, helt siden Braathens ble dannet, har prøvd å ta «livet» av selskapet.

Har de ingen skam? Tror de at alle glemmer like lett som de selv?

Braathens informasjonsdirektør Frode Geitvik uttaler at Djupedals uttalelser fremstår som patetiske. Dette er en for mild karakteristikk av argumentasjonen.

Det er grunn til å stusse over den historieløshet som preger det norske politiske miljø. Men det er vel på denne måten de klarer å klamre seg til sine taburetter. De håper og til dels vet at det norske folk har like dårlig hukommelse som de selv.

For dem som har fulgt norsk luftfart de siste 30 år, og som har giddet å engasjere seg utover det kun å se denne bransjen som en melkeku på lik linje med bilen, er bildet et helt annet enn det som populistene presterer å si i dag.

Hadde det ikke vært for Braathens evne til å kjempe, ville det statseide SAS fått monopol allerede ved sin dannelse. Men, på denne tiden var det til dels politisk «ukorrekt» å gi SAS denne fordelen. Man kunne rett og slett ikke kaste over bord den virkelige pioner i norsk luftfart. Ludvig G. Braathen og Braathens.

Det norske politiske miljø får nå sin vilje. Dessverre må man si, for det beste ville uomtvistelig ha vært at Braathens kunne levd videre på egne bein. Men flertallet på Stortinget ville det ikke slik. At Braathens har gjort noen feilgrep er erkjent fra selskapet, men dette alene foranlediger ikke at selskapet ikke lenger har den kapital som skal til for å overleve som et uavhengig selskap.

SAS' eierskap i Braathens bidrar til at det reddes 5000 arbeidsplasser, 3000 av disse i distriktene. Dette alene sikrer at det vil forbli et tilbud til alle de som er avhengig av flyet for å komme seg til og fra alle deler av landet.

Redselen for høyere priser kan man skjønne finnes, men rett adresse for skeptikere, er det norske storting og ikke SAS eller Braathens.

Dessverre har de ærede representanter vist ved flere anledninger at de ikke er à jour med virkeligheten, så det ser ut som at det norske folk må leve med den politiske forbannelse.