innblikk

RUNE VALDERHAUG

For halvannet år siden sa biskopen i Bjørgvin at han ikke ville bli husket som den biskopen som slo sammen sentrumsmenighetene i Bergen mot menighetenes eget ønske.

Nå risikerer Ole D. Hagesæther nettopp dette. For både prestene, menighetsrådene og kirkegjengerne i Bergen sentrum har gått nesten unisont imot forslaget om å slå Domkirken, Korskirken, Maria, Nykirken, Johannes og St. Jakob menigheter sammen til en ny sentrumsmenighet med nesten 20.000 mennesker. De har protestert vilt – men til ingen nytte.

Nå sier Hagesæther at han håper å bli husket som den biskopen som løftet frem en visjon for Kirken i Bergen sentrum. Det gjenstår å se. Han har i all fall en enorm oppgave foran seg til å bygge bro mot dagens aktive kjerne av kirkefolk i sentrum, som ikke vil ha stormenigheten som nylig ble vedtatt.

Visjonen Stormenigheten bygger på en visjon lansert av bispen selv. Den handler om en levende Kirke i et levende bysamfunn, der sentrum er blitt en ny kulturell møteplass. Nye gudstjenesteformer, og kirker med ulik profil. Man vil ha en Kirke som er synlig og tilstedeværende. En Kirke som når nye mennesker med Guds ord, speiler mangfoldet, og den åndelige lengselen hos det urbane mennesket. En Kirke som møter og dekker vanlige menneskers behov i alle livsfaser. En Kirke som er synlig i bybildet, og som i dobbelt forstand åpner dørene for ungdommen og tar dem på alvor.

Felles kirkekontor For vanlige mennesker vil kirkefusjonen bety at de lokale prestekontorene fra nyttår blir erstattet av et sentralt kirkekontor på gateplan et sted midt i byens sentrum. Der vil alle prestene og andre ansatte ha sin base.

Domkirken, Mariakirken, Nykirken og Johanneskirken skal fortsatt være høymessekirker. For kirkegjengerne vil det trolig bety flere ulike gudstjenestetilbud. Mens kirkeklokkene noen steder fortsetter å kalle inn søndag klokken 11, blir det trolig gudstjeneste i en annen kirke om ettermiddagen eller kvelden. De fire kirkene skal også få sin ulike profil, hevdes det. Det betyr rom for forskjellige gudstjenesteformer – alt fra det høykirkelige til det super folkelige. Sentrumsmennesket kan oppsøke den kirken eller presten han eller hun identifiserer seg mest med i mangfoldets navn. Man skal nærmest kunne «shoppe» Guds ord på et kirkelig supermarked med ulike åndelige tilbudsvarer, for å spissformulere det.

Biskopen og hans folk åpner også opp for såkalte kategorialmenigheter, altså at ulike grupperinger kan gå sammen om å danne sine egne menighetsfellesskap innenfor selve stormenighetens rammer. Det er kanskje fusjonens mest radikale forslag, men som pussig nok ingen har brydd seg om i den iltre debatten så langt.

Bymisjon og studentkirke Korskirkens og St. Jakobs dager som soknekirker er derimot talte. Korskirken skal overlates til Kirkens Bymisjon som en del av det fremtidige åpne kirketilbudet i Bergen, mens St. Jakob kan bli ungdomskirke, studentkirke eller kanskje et kirkemusikalsk senter.

Kirkefusjonen vil også åpne for økt samarbeid og bredde på det kirkemusikalske området. Dessuten blir det felles konfirmantopplegg for hele Bergen sentrum, og ett felles menighetsråd med 10 medlemmer.

Det er også meningen å opprette lokale kirkekomitéer rundt de enkelte kirker. Disse vil få delegert myndighet til å drive eksempelvis barnearbeid, eldrearbeid og andre aktiviteter i sine nærmiljøer.

Men kirkefusjonen til tross – skal visjonen bak bli noe mer enn en from drøm, gjenstår mye arbeid. Med sterk motstand er utgangspunktet dårlig. Biskopen og hans folk må derfor ut i felten for å skape tillit og samarbeid i Kirkens egne rekker. Men kanskje først og fremst er fusjonens store utfordring å gjøre Kirken tilgjengelig og troverdig blant dem som i dag ikke renner ned kirkedørene, men som likevel har sin barnetro i behold. Fylles ikke kirkene i sentrum av et nytt folk, har visjonen langt på vei spilt fallitt.