Av Frode F. Jacobsen

Artikkelen tar for seg hvilket arsenal av kjemiske og biologiske våpen som terrorister kan komme til å anvende, og historien om hvordan flere av disse våpnene er blitt utviklet av ulike stater under «varme» og «kalde» kriger. Som et skrekkens eksempel på hva vi kan vente oss, nevnes også den såkalte «genbomben» som israelerne skal ha utviklet.

For en tid tilbake dementerte BT og flere andre norske aviser historien om, ja nettopp, den israelske «genbomben». På bakgrunn av dette er det interessant at denne ikke-historien nå igjen kommer på trykk.

En viktig side ved kildekritikk i forhold til for eksempel et sitat, er å sjekke om sitatet finnes i flere versjoner og å kryss-sjekke i forhold til hva som er den mest opprinnelige versjonen, dersom innholdet varierer hver gang det publiseres på nytt. Kanskje viser det seg også at den opprinnelige kilden inneholder feilinformasjon.

Et kjent eksempel på hvor viktig dette er, finner man i dikteren Edgar Allan Poes bok «Tales». Her kritiserer han fire berømte vestlige tenkere, blant dem Machiavelli. En annen av dem er en franskmann ved navn La Bougive. Dette navnet har skapt hodebry for mange lesere, etter som ingen franskmann ved dette navnet kan spores opp.

Undersøker man Poes originale versjon, finner man samme navn. Sjekker man en kopi som Poe selv laget av denne, benevnes også personen La Bougive. Bare et par internasjonale utgaver inneholder navnevariasjonen La Bruyère. I 1899 gjettet et Chicago-forlag riktig, at Poe egentlig siktet til den kjente franske moralisten La Bruyère, som Poe elsket å lese, samt kritisere.

Poe feilstavet navnet i sin første versjon av boken, og reproduserte senere feilen. Flere nyere versjoner har fortsatt å reprodusere denne feilen.

Denne lille hendelsen har kanskje ikke de mest dramatiske konsekvenser. Andre tilfeller av manglende kildekritikk kan ha langt alvorligere følger, som for eksempel å underbygge rasistiske holdninger. De fleste kjenner kanskje til historien om hvordan boken «Sions vises protokoller» oppstod som en «pålitelig dokumentasjon» på hvordan jøder pretenderer å overta verdensherredømmet med alle mulige midler.

Som kjent ble skriftet produsert som propaganda som skulle bidra til at det russiske tsarregimets pogromer fikk bred folkelig støtte. Historien om «genbomben» er ikke mindre oppsiktsvekkende. En israelsk science-fiction-forfatter oppdaget for et par år siden til sin bestyrtelse at en av hans bøker ble sitert som resultat av vitenskapelig forskning, og at hans fantasihistorie om israelske genbomber ble gjengitt som dokumenterte sannheter, først i britiske aviser, og siden i norske og andre utenlandske aviser. En forsker ved Christian Michelsens institutt beklaget seg over det skrekkelige som israelerne nå fant på, og BT ga saken stor dekning.

Etter noen dager kom flere genforskere på banen, og påpekte det umulige ved å produsere et biologisk våpen som selektivt skulle angripe arabere og ikke jøder. Rundt halvparten av Israels jøder er såkalte orientalske jøder som har mye genetisk arvemateriale til felles med arabere. Derfor ville et slikt våpen være det reneste selvmord for israelerne. Det sier seg selv at den israelske stat ikke ville ha støttet et slikt vanvittig prosjekt.

Senere dukket sannheten om «nyhetens» kilde opp, som nevnt en israelsk science-fiction. Norske aviser gikk etter dette ut med en dementi på hele historien. Jeg snakket selv med en journalist i BT, som sterkt beklaget oppslagene og viste til BTs eget dementi. Dessverre ble det brukt så lite spalteplass på å refusere historien at det var vanskelig for leserne å oppdage notisen.

Nylig dukket altså historien opp igjen i BT, og denne gang som en del av en helsides reportasje. Når BT igjen konfronteres med sin feilinformasjon, kan avisen trygt vise til uttalelser fra forskeren ved Chr. Michelsens Institutt, som riktignok kom før nyhetens science-fictionbakgrunn ble avslørt.

Historien fra Edgar Allan Poe viser at selv de mest seriøse forlag kan sikre feilstavelser evig liv. Historien fra BT viser at journalister godt kan fortsette å spre en løgn etter at de selv har dementert den, og på denne måten sikre usannheter og fordommer evig liv.