Det er en alvorlig påstand mot en organisasjon som gjennom et omfattende researcharbeid de siste to år der sikkerhetsspørsmålene knyttet til vinterdriften på Hardangervidda er blitt dokumentert, har kunnet avsløre et omfattende forsøk på å underslå og fortie de meget alvorlige hendelser som i årenes løp har funnet sted på RV 7 Måbødalen og over Hardangervidda.

Undersøkelsen munnet ut i vår store granskingsrapport som ble overlevert Stortingets samferdselskomité under møte i Stortinget 07.11.01. I denne rapporten avdekker vi hvordan Hordaland Vegkontor, som ivrer for fortsatt vinterbrøyting av den farlige Hardangervidda, sammen med Vegdirektoratet, prøvde å underslå opplysninger om svært alvorlige hendelser som i årenes løp har skjedd under vinterdriften av RV 7. Noen av våre avsløringer forelå allerede da Stortingets samferdselskomité behandlet spørsmålet om vinterbrøyting av RV 7 des. 2000. Vi og andre nøler ikke med å karakterisere hendelsene under fastkjøring av kolonner i 1990 og i 1997 som de alvorligste nestenulykker som har vært på det norske veinett. Reaksjonene ble sterke i Stortinget da vi avdekket at Vegdirektoratet holdt skjult den svært alvorlige episoden i 1997 for Stortinget. Statsråd Terje Moe Gustavsen måtte på teppet i komitéen for å forklare fortielsen.

Granskingsarbeidet har vært prøvd hindret på ulike måter fra vegvesenet sin side. Plagg for plagg klarte vi likevel å avkle Vegkontoret og vegdirektøren. I ett tilfelle måtte vi henvende oss til Samferdselskomiteen da Vegkontoret nektet oss innsyn i dokumentet «Instruks for fastkjøring av kolonne». Samferdselskomiteen grep inn og sørget for at vi fikk det offentlige dokumentet.

Etter hvert som granskingsarbeidet skred frem ble vi sjokkert over å oppdage i hvilken grad forkjemperne av vinterbrøyting på RV 7 er villig til å sette uskyldige trafikanters liv og helse på spill i sitt taktiske spill for å posisjonere RV 7 som alternativ til andre kjøreruter øst/vest som en kan dokumentere er langt mer sikker. Også denne vinter har vi fått henvendelser fra engstelige trafikanter som rapporterer om uvettig iver etter å ta trafikk over den 45 km sterkt vær og vindeksponerte Vidda-veien.

I rapporten legges det frem omfattende dokumentasjon på at det ikke er tilrådelig å holde RV 7 vinteråpen. Det dokumenteres at alternativet til RV 7, RV 50 Aurland-Hol er langt sikrere. I tillegg er RV 52 Hemsedal/Filefjell et godt og sikkert alternativ.

Den tragiske hendelsen i Eidfjord (bussulykken) nylig og fremtidige hendelser som vi frykter på den farlige strekningen Brimnes fergekai-Eidfjord kan i større grad unngås dersom fjerntrafikken øst/vest ledes de tryggere og langt mer fremføringssikre alternativene via Aurland/Lærdal. Vi har foreslått at det opprettes et kriseberedskapsopplegg tilsvarende i Geirangerfjorden ved innsetting av bilførende ferge Bruravik-Brimnes til Eidfjord. Mange trafikanter ønsker et slikt alternativ.

Vårt granskingsarbeid er kjent av få, ikke minst trafikantene. Ved å henvende seg til Samferdselsdepartementet/Stortinget kan publikum få rapportene og selv dømme om vi er kynikere som prøver å utnytte tragedien som nettopp skjedde.

Vi er glad for at Stortinget tok oss på alvor. I sin innstilling til Vidda-brøytingen des. 2001 understrekes det, sit.: «Komitéen ser det som viktig at også sikkerhetsaspektet ved ferdsel på veien vinterstid blir vurdert.»

Det er for øvrig nå syv år siden Vegdirektoratet besluttet å vinterstenge RV 7 Vidda. I brevet til departementet i 1995 heter det, sit.: «... Vi ser det derfor som uforsvarlig både av sikkerhetsmessige og økonomiske grunner å presse gjennom at veien skal holdes vinteråpen dersom værforholdene blir ugunstige.»

Vi kom over brevet. Ikke overraskende hadde vegdirektør Søfteland som nå kjemper innbitt for fortsatt vinterdrift på RV 7 Vidda unnlatt å legge dette viktige brevet frem for Stortinget.

Av Per Nordø,

samferdselssjef

Norges Miljøvernforbund