Rolf Tofte

Til tross for sin høye alder og svekket syn er han fremdeles aktiv i lokalmiljøet, og han feiret dagen med å preke til høymesse i går i Langestrand kirke i bispebyen, der han vanligvis er å finne søndag formiddag.

Dagfinn Hauge vokste opp som den eldste og nå eneste gjenlevende av fire brødre i et kulturåpent nynorskhjem i Bergen. Hans far David Hauge kom fra Sogn og var det første tiåret i forrige århundre formann i Ervingen. Men hver søndag gikk hele familien regelmessig til gudstjeneste i Årstad kirke.

Åpent menneskesyn

Den nære tilknytningen til Ervingen og gudstjenestelivet i Årstad åpnet for et vidsynt og åpent menneskesyn, selv om han senere som teolog, prest og biskop med mange tillitsverv havnet i konservative posisjoner. Men barndoms— og ungdomsårene i Bergen vender han stadig tilbake til i stor takknemlighet.

Han kan fremdeles uttrykke seg på god nynorsk, men har bevart sitt bergenske tungemål og lynne. Etter teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1932 var han noen år ungdomssekretær og hjelpeprest i Arendal, før han kom som småkirkeprest i Lilleborg i Oslo i 1938. Krigsårene kom på en særlig måte til å prege hele hans preste- og bispegjerning.

Mest kjent er hans ulønnede tjeneste som prest for dødsdømte nordmenn på Akershus, der han betydde enormt mye både for dem som ble henrettet og for deres pårørende.

Okkupasjonshistorie

Årene på Akershus skildret han i boken «Slik dør menn», som kom ut i 1945 og ble solgt i over 100.000 eksemplarer. Boken ble oversatt til flere språk, og regnes som et viktig tilskudd til norsk okkupasjonshistorie.

Tjenesten på Akershus kom tillegg til det daglige virket i Lilleborg menighet, som etter hvert ble en distribusjonssentral for Danskehjelpen i Norge. Han var også aktiv i det illegale kirkelige arbeidet, og mot slutten av krigen rykket han som yngstemann inn i Den midlertidige kirkeledelsen etter at flere av medlemmene var blitt arrestert av tyskerne.

Han har gjentatte ganger frasagt seg enhver form for helteglorie for sin innsats under krigen. De virkelige heltene var etter hans mening de som ofret alt i kampen mot okkupasjonsmakten og dens norske medløpere.

Biskop i Tunsberg

Etter krigen var Hauge fra 1948 generalsekretær i det daværende Norges Kristelige Ungdomsforbund (KFUK-KFUM), så fulgte til sammen åtte år som residerende kapellan og senere sokneprest i Vestre Aker, før han overtok som biskop i Tunsberg fra 1962 til han ble pensjonert i 1978. Han kan således omtrent samtidig med 95-årsdagen se tilbake på 25 år som meget aktiv pensjonist.

I årenes løp fikk Hauge en lang rekke betydelige kirkelige og andre tillitsverv, og han innrømmer at han stundom sto alene med sine standpunkter, både i bispekollegiet og ellers. Men han sto aldri på barrikadene i den offentlige debatt, og respekterte andres syn selv om han var aldri så uenig. Det skapte med årene også en sjelden kontaktflate som mange fremdeles kan glede seg over.

Kirkehistorie

Hauge representerer på mange måter et stykke norsk kirkehistorie gjennom mer enn et halvt århundre. Med sin utpregede sans for orden og sammenheng har han i tillegg til noen få bøker og en mengde artikler ført omfattende dagbøker, systematisert utallige avisutklipp og fotografier og nedfelt i manuskriptform sine tanker om de forskjellige epokene i sitt liv. Samlet er dette materialet en viktig kilde for fremtidens kirkehistorikere.

En sentral skikkelse i Hauges liv var hans kone gjennom nær på 60 år, Lulli f. Tvedt. De traff hverandre i Arendal-tiden, og hun ble ikke bare en trofast ektemake, men også en aktiv, selvstendig medarbeider og - i mange tilfeller - et nøkternt korrektiv, innrømmer han. Lulli Hauge døde i 1997, 91 år gammel.

Hauges pensjonistår har vært usedvanlig virksomme, først med vikartjenester og en mengde oppdrag som forkynner, foredragsholder og kåsør, og fremdeles med bidrag ved pensjonistsamvær og andre sammenkomster. Fremdeles preker han også ved gudstjenester, når andre leser tekstene. Enkelte kirkelige handlinger forretter han likeledes. For noen måneder siden viet han barnebarnet Mette Kristine Hauge og Øystein Kanestrøm på Akershus, assistert av sin sønn og brudens far, domprost Olav Dag Hauge.

Jubileum

Det er derfor helt i stil med tradisjonen når den tidligere biskopen i Tunsberg markerte dagens 95-årsdag med å preke i den lokale kirken i går. Ved orgelet satt den nå 88 år gamle komponisten og kirkemusikeren Knut Nystedt, som var organist under gudstjenestene for de dødsdømte på Akershus.

Etter gudstjenesten var det jubileums-kirkekaffe, men i dag trekker jubilanten seg tilbake. Han ønsker ingen gaver, heller noen kroner til misjonen, samme hvilken. Men en strøm av varme tanker vil i hvert fall følge ham denne helgen ý også fra fødebyen.

Dagfinn Hauge ble i 1945 tildelt Eisenhowers diplom og året etter utnevnt til Ridder av Dannebrog. Tidligere i år ble han tildelt H. M. Kongens fortjenstmedalje i gull. Mange vil mene at det var sannelig på tide!

<b>BISKOP:</b> Dagfinn Hauge fyller 95 år i dag mandag 14. juli. <br/> ARKIVFOTO: MARITA AAREKOL
ARKIVFOTO: MARITA AAREKOL