Av Sigve Dyrhovden, elev ved Danielsen VGS

«Sharon har under sine 20 måneder ved makten knust den siste rest av Oslo-avtalen ved å reokkupere palestinske selvstyreområder og jevne de fleste palestinske institusjoner med jorden.»

NTB er eneste nyhetskilde fra Midtøsten i over 90 prosent av de norske avisene. Også i aviser som selv har korrespondent i Midtøsten har NTB stor innflytelse. Det er derfor svært viktig å være klar over hva slags fortegn og vinklinger NTB gir midtøstenstoffet sitt. Den som leser artikler fra NTB angående midtøstenkonflikten (tilnærmet enstydig med: den som leser norske avisers artikler angående midtøstenkonflikten), bør legge merke til retorikken som brukes. Les sitatet ovenfor. Faktum er at Oslo-avtalen døde i samme øyeblikk som intifadaen høsten 2000 startet. Arafat skrev nemlig i Oslo-avtalene under på at han og selvstyremyndighetene skulle forhindre den slags voldsbruk som intifadaen representerte.

De bestemmelsene krenket jo Arafat konsekvent under intifadaen. Noen vil hevde at intifadaen startet fordi Sharon den 28.09.00 foretok en omstridt spasertur på Tempelhøyden. Denne påstanden er imidlertid blitt tilbakevist av Mitchell-kommisjonen. Intifadaen var ikke en spontan hendelse, tvert imot nøye planlagt helt fra sommeren 2000. For å sitere samferdselsminister i selvstyremyndigheten, Imad al Falouji, i avisen Al-Ajam den 06.12.00: «Selvstyremyndigheten begynte forberedelsene til utbruddet av intifadaen straks man kom hjem fra Camp David.»

«Intifadaen brøt ut ikke først og fremst i protest mot Ariel Sharons besøk på Tempelhøyden, men fordi Arafat ba om det etter hjemkomsten fra Camp David.» Tilbake til Kruhaugs artikkel. Oslo-avtalen var som sagt død da Sharon kom til makten i februar 2001. I tiden som fulgte kom det stadig flere, og stadig mer forferdelige, arabiske terroraksjoner. Sharon svarte med målrettede likvidasjoner av arabiske terroristledere. Så kom 11. september 2001. Bush svarte med å erklære all terrorisme verdensomfattende krig, inkludert terroren i Israel. I Europa forsøkte mange seg med definisjoner som med forskjellige krumspring skulle føre til at man så annerledes på terrorisme som «bare» rammet jøder og israelere. Terroren i Israel toppet seg i mars 2002 med «påskemassakrene» — syv terroraksjoner som krevde rundt 50 liv og 300 sårede. Sharon satte straks i gang en større antiterroroperasjon som ble en suksess. Israel pågrep tusenvis av terrorister, fikk store mengder etterretningmateriale med spor som ledet videre til stadig flere terrorister, og ødela mange fabrikker for Kassem-raketter, bombekastere og mavebeltebomber. Ifølge Kruhaug har Sharon «under sine 20 måneder ved makten knust den siste rest av Oslo-avtalen ved å reokkupere palesti n ske selvstyreområder og jevne de fleste palestinske institusjoner med jorden .» Arabiske terrorangrep i Israel har naturligvis ført til kortvarige «reokkuperinger av palestinske selvstyreområder» da disse brukes som tilfluktssted for arabiske terrorister. Arabiske terrorangrep i Israel har også ført til ødeleggelser av palestinske institusjoner da disse misbrukes til terrorformål , f.eks. våpenfabrikker . Hva er så mitt poeng? I motsetning til Kruhaug, trekker jeg samme konklusjon som flertallet av det amerikanske folk, med president Bush i spissen, at det er ar a bisk terror som har knust ethvert fredshåp i regionen.