Politikerne i Bergen starter denne uken siste runde i behandlingen av saken om vann— og avløpsgebyrene som de siste ti årene har løpt løpsk. I to rapporter, først en intern gjennom kommunerevisjonen og dernest en ekstern, er det slått fast at kommunen, i strid med regelverket, har krevd for mye i vann- og avløpsgebyrer.

Tilbakeviser alt

Ikke overraskende tilbakeviser kommunens fremste byråkrater konklusjonene til kommunerevisjonen og de eksterne konsulentene. De har feil og kommunen rett. Det ble ikke krevd for mye i vann- og avløpsgebyrer, og ferdig med det.

Det kan være byråkratene denne gangen har rett, hva vet jeg, men det er ikke hovedpoenget i denne sammenhengen. Byråkratenes reaksjon faller inn i et velkjent mønster. Hver eneste gang det kommer godt underbygde argumenter, ja sågar solide rapporter som dokumenterer grove feil fra kommunens side, så holder byråkratene på sin ufeilbarlighet.

Det vil føre for langt å komme inn på alle saker der feil er dokumentert, men de mest kjente kan godt repeteres.

Doble gebyrer

1. Fremskrittspartiet dokumenterte på 90-tallet at kommunen gjennom Fana Steinknuseverk hadde krevd for mye i deponiavgift fra Renholdsverket i Bergen. Overskuddet til steinknuseverket gikk til bykassen, som dermed hadde sugerør inn i bergensernes bossavgift. Fylkesmannen slo fast at deponiavgiften var for høy, men byråkratene holdt hele tiden fast ved at alt foregikk på riktig måte.

2. Bergen kommune belastet på 90-tallet vann- og avløpsregnskapet med byggingen av strandpromenaden langs Store Lungegårdsvannet. Kommunerevisjonen slo fast at dette var i strid med regelverket. Byråkratiet har aldri akseptert at de gjorde feil, men et flertall i bystyret vedtok at pengene skulle tilbakebetales vann- og avløpsregnskapet.

3. Kemneren i Bergen krevde doble gebyrer i inkassosaker. Bergen Forliksråd, som behandler 8000 inkassosaker årlig, nektet å godkjenne kravene. Kemneren protesterte iherdig og bøyde seg først for realitetene da Justisdepartementet slo fast at gebyrene fra kemneren var ulovlige.

4. I fjor dokumenterte kommunerevisjonen at kommunen krever for mye i betaling for skolefritidsordningen. Byråkratene i kommunen mener kommunerevisjonen langt på vei har misforstått og aksepterer kun at ganske beskjedne beløp er krevd for mye.

5. Vann- og avløpsgebyrene i Bergen overskrider de utgiftene kommunen har til investeringer og drift av vann- og avløpsanleggene. Så mye som 200 millioner kroner kan være krevd inn for mye. Og som nevnt innledningsvis, byråkratene avviser at de har gjort noe galt.

Firkantet og arrogant

Byens egen parkeringsbedrift, Bergen Parkeringsselskap, er en sak for seg. Denne bedriften har gjentatte ganger opp gjennom årene blitt anklaget for både feilaktig og firkantet saksbehandling. Selskapet har nærmest hatt som regel opp gjennom årene å avvise alle anklager som har fremkommet i mediene. Men etter de aller siste stormer, og med klare føringer fra byrådet, har selskapet tatt grundig selvkritikk og lagt om stilen.

Hva forteller disse sakene om kommunale saksbehandling? Først og fremst forteller de at nivået ikke alltid holder for en grundig etterprøving. Innføringen av forvaltningsrevisjon i Bergen har gjentatte ganger avdekket grove feil og mangler på alle nivåer i kommunen.

Når det ikke oppdages flere feil, skyldes ikke det en tilnærmet ufeilbarlighet. Snarere er årsaken en kombinasjonen av begrensede ressurser til kontroll, svake og kunnskapsløse politikere og en lokal presse som altfor ofte svikter i sin oppgave med å trenge bak pene fasader og store ord.

Svikter sin oppgave

De færreste liker å innrømme egne feil, det vet vi som kommer fra pressen. Derfor kan man heller ikke vente at kommunale byråkrater legger seg langflate og aksepterer enhver kritikk som måtte fremkomme. Men en viss ydmykhet skader ikke.

For byråkratene, særlig dem i fremste posisjon, burde signaleffekten av deres egen manglende ydmykhet bekymre. Kommunal saksbehandling som kombinerer arroganse og selvgodhet, og som styrker seg på autoritetsfrykt og monopol, svikter i sin fremste oppgave, nemlig å være folkets tjenere.