Jeg er glad for å bli minnet på at det også finnes ansvarlige hundeeiere. Jonasson refererer i sitt innlegg til viltlov, bufelov, politilov og politivedtekter. Han har åpnet mine øyne for at det finnes smutthull: Man kan slippe sin hund av båndet til noen tider, under visse klare forutsetninger, også på Fløyen.

av forutsetningene er at hunden skal være under forsvarlig kontroll. Hadde dette karakterisert situasjonen på turstiene ned fra Fløyen en alminnelig lørdag og søndags formiddag, hadde mitt opprinnelige debattinnlegg aldri blitt til.

Om det å slippe hunden av båndet kun er lovlig til visse tider og under visse forutsetninger hjelper ikke så mye, så lenge det beviselig er en så stor andel hundeeiere som enten ikke forstår regelverket, eller ikke bryr seg om det. Det skal ikke så mange uansvarlige hundeeiere til, for å gjøre ubotelig skade på barns sinn og kropp.

Eller på foreldrenes holdninger til hunder og hundeeiere. Hva med lovverket som sikrer barnas rettigheter?

Når jeg går på tur på Fløyen, er det oftest sammen med barn. Av de mange løshundene min familie har møtt på turstiene her opp igjennom årene, er det mange som har vært godt på størrelse med de minste barna vi har hatt med oss. Dette vil kunne tilsvare størrelsesforholdet mellom en voksen person og en hest.

La meg invitere til et tankeeksperiment: Dere er en gruppe voksne personer. Ingen barn i dag. Dere går nedover Tippetuesvingene. Plutselig kommer en hest galopperende oppover stien mot dere. Hesten er helt alene, og svinser hit og dit over stien.

Idet det passerer dere tar den en liten runde rundt dere, og napper lekent i klærne til en av dere, før den galopperer lystig videre oppover. Et minutt etter treffer dere hesteeieren, med bisselet i hånden. Han kommenterer blidt «ja, hun er så glad i å løpe litt, men hun er veldig snill, hun vil bare hilse på», og går videre. Tankeeksperimentet slutter. Hvor mange voksne ville godtatt en slik situasjon og et slikt dyrehold? Likevel er det dette mange hundeeiere tydelig synes er helt rimelig at våre barn skal utsettes for.

Litt ansvarlighet, litt fantasi, litt vilje til å ta hensyn. Er det for meget å forvente av voksne folk? Flere av våre barn har hatt opplevelser med hund som har satt varige spor. Om vi har hund selv? Nei, det har vi ikke. Om våre barn har et positivt forhold til store og små dyr ellers? Ja det har de, med vår velsignelse. Om jeg bare er opptatt av løshunder når jeg går tur? Nei, slett ikke.

Men jeg må si at jeg ofte har tenkt at man burde gjennomført IQ-testing av hundeeiere. En sperregrense på rundt 70 burde ryddet godt opp i situasjonen på Fløyen en alminnelig lørdags formiddag, spør du meg.

Av Thomas Owren