Slike avsløringer er svært pinlige og ødeleggende for et trossamfunn eller en religiøs organisasjon. Vi ser derfor at store anstrengelser blir gjort for å dysse ned skammen og gjøre den til et indre anliggende. Men hvor klok er en slik «politikk»?

I USA rulles det for tiden opp en mengde sedelighetssaker som har vært forsøkt holdt skjult av religiøse ledere. Ofrene for overgrepene er blitt truet eller kjøpt til taushet, metoder som ikke er mindre kriminelle enn selve forbrytelsen. Trossamfunn som velger denne korrupte taktikken, gjør seg medskyldig og svekker sin troverdighet. Ville det ikke være bedre å spille med åpne kort?

Seksuelle overgrep er straffbare handlinger som myndighetene skal håndtere. Religiøse samfunn som med hemmelighetskremmeri prøver å ta saken i egen hånd for å holde på fasaden og skåne overgriperen, begår lovbrudd. De burde heller gjøre det klart i sine menigheter at seksuelle overtramp ikke vil bli tolerert, men meldt til politiet. De lukkede rom ville bli åpnet, og medlemmene ville finne trygghet i sitt religiøse miljø.

Mer enn overgrepene, er det forsøkene på å feie dem under teppet, som bringer religionssamfunnet i vanry. Religiøse ledere forsvarer derfor best sin religion med ærlighet og åpenhet.

AKSEL SÆTHRE