AUDUN LYSBAKKEN, STORTINGSREPRESENTANT SV

Torsdag så vi hvorfor. Det ble enda tydeligere enn før at den borgerlige regjeringen er anført av entusiastiske Høyre-statsråder, og sentrumspolitikerne de har på slep blir mer og mer beskjemmet over sin egen regjering. Den svinger pisken over dem som har minst og stiller svakest i samfunnet. Budsjettet er et brutalt angrep på de arbeidsledige, på de syke og på velferdsstaten. Dette er de friske, barnløse og rikes regjering.

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et budsjett for økte forskjeller og mer offentlig fattigdom. Det blir mindre penger til kommunene, dermed blir det enda færre ressurser å bruke på å innfri forrige valgkamps løfter om skolesatsing. Høyre løper fra skoleløftene sine også på andre områder. Regjeringen kutter en milliard i lånerammen som skulle gi billige lån til opprustning av bygg i ungdomsskolene. Og foreldre med barn i SFO må regne med at regningen fyker i været etter at de borgerlige i ett slag skar vekk over halvparten av bevilgningene. Bare de foreldre som velger ikke å bruke barnehagetilbudet kan regne med en viss gevinst av regjeringens budsjettforslag, de vil få en økning i kontantstøtten. Småbarnstillegget i barnetrygden forsvinner, og regjeringen gjør sitt beste for å forhindre at stortingsflertallets forlik om billigere barnehager blir gjennomført.

Regningen for fjorårets skattefest for de rikeste blir sendt brukerne av offentlige ytelser gjennom ulike økninger i egenandelene. Eldre og uføre får økt utgiftstaket på frikortet sitt. Kronikere og andre syke mister særfradrag, og til og med gravferdshjelp gjøres behovsprøvd. I en tid da arbeidsledigheten igjen stiger velger regjeringen å gå til angrep på dem som er uten arbeid, blant annet vil færre få dagpenger.

Det er et mønster i regjeringens prioriteringer som peker tydelig fremover mot Høyre-samfunnet. I Høyre-samfunnet bygges velferdsstaten ned, klasseskiller blir ikke betraktet som noe problem og private løsninger foretrekkes. I statsbudsjettet stakes kursen mot dette samfunnet ut:

Store skatteletter reduserer det offentliges inntekter og må kompenseres gjennom økte egenandeler.

Det er ikke lenger noe mål å bekjempe økonomiske forskjeller. Regjeringen bevilger litt til de aller fattigste, men sørger samtidig for å gi de som allerede tjener godt, lettelser. De lavtlønte får ingenting og de arbeidsledige opplever tilbakeslag.

Fra 2002 til 2003 legges det opp til en økning i privat konsum som er syv ganger så stort som for det offentlige. Det er bare i skole og sykehus det skal strammes inn, ikke i nye butikker eller hoteller.

Den dårlige offentlige økonomien gjør det lettere å vinne frem med forslag om privatisering. I budsjettet foreslås blant annet store beløp til å støtte privatskoler. Og jernbanestrekninger skal legges ut på anbud.

De nærmeste ukene vil avgjøre om Norge skal ta enda et skritt på veien mot å bli et Høyre-samfunn. Skal vi unngå det trengs høylytte protester fra alle de som vil tape på en slik utvikling.