Her handlet intet forstyrret individ, angrepene kom samordnet som bombing i krig og krevde planlegging og nettverk i og/eller utenfor USA.

Tanken lå nær

Da en bombe la en bygning i grus i Oklahoma City, lå tanken nær: Terror med tilknytning til Osama Bin Laden og hans folk hadde brakt konflikten i Midtøsten og militant, anti-amerikansk fundamentalisme til USA. Amerikanerne hadde vanskelig for å tro noe annet, og det var vanskelig også å tenke annerledes. Så viste det seg at en høyreekstrem fundamentalistisk amerikaner, Timothy McVeigh, hadde gjort seg til massemorder. Terroren kom fra USA selv.

Derfor var de første reaksjonene i går tilbakeholdne når det gjaldt å peke ut gjerningsmennene. Men indisiene så man peke på nettverk som Osama Bin Ladens, og det ble spekulert.

Osama Bin Laden sto bak bombeaksjonene mot USAs ambassader i det østlige Afrika, og man siterte hans varsler om at verden skulle få se enda mer spektakulære aksjoner rettet mot USA. Snart.

Dementert, men utnyttet

En melding kom om at DFLP, Den demokratiske fronten for frigjøring av Palestina, påtok seg ansvaret. Meldingen ble dementert. Om den hadde vært sann, kunne man ha fundert over at det finnes terror som treffer så voldsomt at den slår tilbake med full kraft på gruppen som har utført den. Noen handlinger frister det ikke å ta ansvar for.

En talsmann for DFLP tok avstand fra terroren i USA, men prøvde å høste politisk gevinst av den: Slik gikk det når USA ikke brydde seg nok om palestinernes stilling. Yasser Arafat visste hva det ville innebære om den palestinske saken ble knyttet til det som var skjedd i USA. Han sa at han var sjokkert og så slik ut.

Seierstegnene

I gatene i de palestinske områdene viste barn og ungdom seierstegnet og viftet med palestinske flagg. Katastrofescenene i USA demonstrerte en sårbar supermakt, i terrorens øyeblikk ydmyket og nedkjempet. USA var slått.

Med DFLP-talsmannens gevinstsøkende ord, ungdommenes triumf og spekulasjonene om en direkte eller indirekte tilknytning til Midtøsten via Osama Bin Ladens fundamentalisme var det en krisedag for den palestinske siden i Midtøsten-konflikten.

IRAs kuler og bomber har drept britiske soldater og nord-irske politifolk. Og mødre og fedre og barn. Det er intet forsonende ved terror selv om den begrunnes politisk. I Baskerland driver ETA sin terror og alle kan drepes, også sivile. Terrorismen i 1970-årene i Tyskland og Italia næret seg ikke av regionale, etniske konflikter, men kom som perverterte forlengere av 1968-opprøret. Det var krig mot det bestående samfunn.

Målrettet, ikke blindt

Begivenhetene i USA er så voldsomme og hittil uhørte i sitt slag at de vel ikke behøver mer begrunnelse enn at de skal sjokkere en hel verden. USA skal ikke føle seg sikker. Verden for øvrig heller ikke, og derfor gikk alarmen i går i flere land, også i Norge.

Dette var terror så dramatisk spektakulær at man aldri har sett maken, og det var poenget. Men så? Hva vil gjerningsmennene oppnå? Bare fortelle om umåtelig hat? Man leter etter terrorens rasjonalitet, som kunne få IRA til å forsvare en bombe som ledd i krigen mot britene selv når den tok livet av sivile.

Knyttes spekulasjonene til folk som Osama Bin Laden, vil de se et ønske om at USA skal reagere så kraftig at supermakten skaffer seg flere fiender.

Det må finnes mer bak denne meget målrettede terroren enn blindt hat, det må finnes en tanke i den mest oppsiktsvekkende terrorhandlingen noen sinne, et bredt planlagt felttog mot supermaktens politiske og økonomiske sentrum.

For en mannsalder siden utløste flykapringene mottiltak. Verden blir ikke den samme etter dette, sa Israels tidligere statsminister, Ehud Barak, til BBC i går, og for en gangs skyld føltes klisjéen sann. En katastrofe som gir slike apokalyptiske bilder får en rekke land til å tenke nytt om sårbarhet og trusler og antiterror-samarbeid. Og mye annet. Terror i USA i 2001. Bak står en vilje.