DET VAR HØYRES DYKTIGE leder John Lyng som la det viktige grunnlaget for at Arbeiderpartiet ble fratatt makten i 1965. Med unntak for krigsårene hadde Arbeiderpartiet styrt sammenhengende fra kriseforliket med Bondepartiet i 1935, og utover i 50-årene var det avmakt som preget den borgerlige siden. Ikke ble de enige om noen samlet opptreden, og ikke trodde de på at de var i stand til å utfordre et mektig og styringskåt Arbeiderparti. Først da Sosialistisk Folkeparti felte Gerhardsen i 1963, og tvang Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sammen i ett kabinett, ble det fart i sakene.

To år senere vant de valget, tok makten, og beholdt den til EU-striden ble for vanskelig å håndtere. Borten var statsminister, men det var høyremannen John Lyng som hadde tenkt strategisk og beredte grunnen.

DA HØYREBØLGEN STRØMMET inn over landet først på 80-tallet dannet Kåre Willoch først en ren Høyre-regjering. To år senere var både Kristelig Folkeparti og Senterpartiet beredt til å gå inn i Willochs regjering, og der fant de seg ganske fort til rette. Et romslig Høyre som er villig til å tone ned de største kjepphestene er normalt en akseptabel regjeringspartner.

Nå er Senterpartiet ute av soga som Høyres samarbeidspartner, og dermed er EU-spørsmålet mindre viktig som stridsspørsmål. Men det er ikke ute. KrF og Venstre er også prinsipielle motstandere av norsk EU-medlemskap, om enn ikke av EØS-avtalen. Det siste gjør ting litt lettere. Men det kreves en viss taktfullhet av Høyre for å unngå at EU-saken pånytt, som i Syse-regjeringen, fører en samarbeidsregjering til kanten av stupet.

DET STÅR MYE PÅ SPILL for Høyre nå. Rundt tolv år utenfor regjeringskontorene har tæret på rekrutteringen og evnen til å holde på talentene. «Statssekretærskolen» har vært uten elever fra Høyre. Samtidig vet Høyre at de er helt avhengig av samarbeid med sentrum for å kunne skape regjering.

Først må de lykkes med å danne regjering. Det gjør de nok. Men så må de hindre at regjeringen havarerer. Dersom de skulle støte KrF fra seg, er ikke kløften over til Arbeiderpartiet uoverstigelig. En sånn Ap-KrF-koalisjon, der også Sp kan tenkes å inngå, kan sementere et flertall som for mange år fremover vil holde Høyre utenfor regjeringsbygningen. Det har ikke Høyre råd til.