Utbygging foregår visstnok i mange land, milliardoverskudd klinger liflig i en fra før velfylt kasse, bare en liten sak kaster skygge over idyllen, kundene svikter.

Minus 40.000 kunder siden siste opptelling, er som en pølse i slaktetiden, men fortsetter trenden, kan tapet bli følsomt, selv for Telenor.

For å dekke inn dette tapet, blir medarbeidere sagt opp i stadig økende tempo, men en dag må også dette ta slutt.

I hvert fall når alle er sparket, unntatt direktøren.

Hva kan grunnen til kundeflukten være? Ikke vet jeg, men her kommer foranledningen til at mange av mine bekjente har skiftet over til andre selskap.

Vi har en hytte på Meland, bare noen minutter fra Knarvik sentrum. I dette distriktet bor en god del mennesker, hus og hytter bygges stadig, så man kan vel ikke regne distriktet som en ødemark.

Omtrent hver husstand har en eller flere mobiltelefoner, men dessverre, til liten nytte.

Man må enten opp på en fjelltopp, eller nær Knarvik om disse telefoner skal finne dekning.

I mange år har folk skrevet, eller ringt, til Telenor om saken, de vikarierende svarene er som følger:

Dårlig økonomi, mannskapsmangel, ligger i tidsskjema.

Noen sa en gang at man kan føre mange mennesker bak lyset en tid, men ikke alle mennesker bestandig.

De fleste har gjennomskuet den hule taktikken for år siden. Sannheten er at selskapet syntes det var lite å tjene på at disse utenfor sentrum fikk en smule sørvis.

Om denne form for sørvis er vanlig også andre steder i Telenor Mobil-systemet, forstår jeg godt kundeflukten.

O. Erlandsen