Jeg trodde likevel at det ikke var så farlig, siden jeg har datakyndige folk med meg og rundt meg.

Men det ble litt frustrerende. For meg er det ufattelig at det er riktig prioritering for et firma å ha så dårlig tilgjengelighet på telefon at en kan risikere å bruke halvtimer av gangen på å komme frem, hvis noen i det hele tatt tar telefonen, og i alle fall sjelden riktig person som eventuelt kan veilede deg over telefonen. Det eneste som synes å nytte, er å møte opp selv. Butikkpersonalet er dyktige og meget imøtekommende, og etter en del forgjeves telefondager og deretter forsøk på å treffe teknisk kyndig personell i butikken, endte det hele med at ekspeditøren selv hadde ordnet det som skulle til på de to dagene maskinen hadde stått der for å bli tatt hånd om av folk som egentlig har den jobben.

Ære være ham for det.

Er dette en uunngåelig utvikling? Er det kjedebutikkenes behov for inntjening i en presset konkurransesituasjon som fører til at det bare er direkte salg som er prioritert, at alt det andre er nedprioritert? Dette vil jo også gjelde folks behov for å spørre og orientere seg på forhånd — en må jo vær så god møte frem personlig. Og selv da er det altså vanskelig å treffe noen som har teknisk ansvar.

Er forbrukerne tjent med dette? Og hva med dem som ikke har bil - i dag ligger jo de fleste større firmaer utenfor sentrum.

Er firmaene selv tjent med dette i lengden?

ELISABETH REEHORST, FYLLINGSDALEN