29. mai 1953 sto birøkteren Edmund Hillary og sherpaen Tenzing Norgay som de antatt første på Mount Everests topp. Kanskje kom George Mallory og Andrew Irvine så langt før de forulykket på en ekspedisjon i 1924, men 1953 gjelder inntil annet er bevist.

Historien om Mallory og Irvine har fascinert. Geologen Noel Odell deltok i 1924. Tidlig om ettermiddagen den åttende juni, i en åpning i tåken, så han to svarte prikker ved Andre trinn mot topp-pyramidens fot. Odell følte seg sikker på at Mallory og Irvine ville klare det. Så ble de skjult av skyer. I 1999 fant en ekspedisjon liket av Mallory. Vi vet ikke om han lå der etter å ha falt på vei opp eller ned etter å ha vært oppe. Vi vet bare at sitatet kler ham. Hvorfor Mount Everest? «Fordi det er der».

De to som vitterlig klarte bragden i 1953, den ene fra Nepal, den andre fra New Zealand, måtte raskt ned igjen. De satte himmel og jord og penger i bevegelse og livet i fare for å nå et mål de måtte vekk fra, for Mount Everest er intet blivende sted. 8848 meter er dødssonen. Menneskekroppen er ikke laget for å være så høyt.

Fordi han ville

Det var en gang i 1336 at Francesco Petrarca gikk på fjellet fordi han ville og ikke måtte. Dette har man siden ment var så moderne og forut for sin tid at Petrarca fortjente tilnavnet «alpinismens åndelige far». Turen ble den europeiske fjellsportens skapelsesberetning.

Om turen skrev Petrarca et brev, og om det har andre skrevet at det er vår første estetiske betraktning av natur. Kanskje har vi ikke lett nok i gamle tekster? Originalitet gir ry, og at den italienske humanisten som foregrep renessansen vandret i høyden i et århundre da slikt visstnok ikke var vanlig, ga ham alpin status i ettertiden.

Mallory studerte litteratur ved universitetet i Cambridge og visste hvem Petrarca var, men behøvde ingen dikter som fører. Da hadde man lenge klatret i fjellet og vandret over isen. Det ble det personbygging, nasjonsbygging og imperiebygging av.

Robert Falcon Scotts ferd til Sydpolen var pedagogikk for britisk dannelse inkludert dannelse av et imperium. Sporty utholdenhet var britisk. Det passet at to tyskere og to østerrikere førstebesteg Eigers nordvegg i 1938, året for Anschluss, Østerrikes tilslutning til Hitlers Tyskland. Vergangenheitsbewältigung; det er 25 bokstaver. Ordet er så besværlig at britene tror det forgangne er et tysk problem. I Tyskland sto eneren på tinden dyrket av massen. Selvsagt var det slik.

Alpemuseet i München ble gjenåpnet et halvt århundre etter at bombene ødela det. Også den tyske alpeforeningen måtte da ta oppgjøret med fortiden og fortelle hvordan det tyske klatresamfunnet ble et nazistisk samfunn. Lå det på tindene en fristelse til å dyrke overmennesket? Klatrekjendisen Reinhold Messner, som ikke tror at Mallory og Irvine kom opp i 1924 fordi Andre trinn ble for vanskelig, spør om den tysk-østerrikske tradisjonen.

Sønner av Norge dro til fjells i en annen historisk-politisk ramme. 1814-nasjonalismen kalles snill i motsetning til den tyske. Vi hadde så lite å erobre, bare noen samer og tatere og frosne områder med isbjørner eller pingviner.

Eller bare fant på det

For riktig å vise viljen til kritisk holdning fratar museet i München oss troen på Petrarcas fysiske bedrift. Turmennesket fra 1300-tallet avlives av påstanden om at vi har å gjøre med en billedlig diktning i brevform. Det dreier seg om en indre vandring rundt et Augustin-sitat som advarer mot å se seg blind på tinder og andre ting og glemme å ha akt for mennesket.

Petrarca hadde det med å skrive dialoger med kirkefader Augustin: «Om den hemmelige grunn til mine sorger.» Som kan forgå på en fjelltur.

Petrarca, en litterær suksess og en sjonglør med roller og tema, ble kjent for sine dikt til Laura. Han påsto at han traff henne i Provence da han bodde der. Det var også der han vil ha oss til å tro at han gikk på fjellet. Jeg liker ikke at han blir avslørt. En litteraturhistoriker mener at Laura, eventuelt også hun, kan ha vært oppdiktet, for det dreide seg om drømmekvinnen. Petrarca hadde det med å lyge, han var jo dikter. Men fyren hadde da øyne å se med og føtter å gå på.

Om dette får man tro hva man vil. Petrarca fikk nå plass i alpinismens historie fordi han fortalte om trangen til å oppsøke fjellet han hadde sett på avstand og drømt om. Når han ikke drømte om Laura. På toppen er han overveldet. Glede kjemper med vemod over alle tings forgjengelighet før sorgen forgår forfatteren slik en annen opplevde det på Ulriken. Så vender dikteren blikket inn mot seg selv og vandrer ned igjen.

Slik talte Petrarca 26. april 1336 enten han var her eller der, og det er lenge siden. I dag er fjellparadiset overbefolket så det kan ligne et helvete når ekspedisjonene kappes opp Mount Everest og den som vil til topps må stige over lik. «Den som ikkje kan fljuga, fær fylgja Marki.» Slik talte Ivar Aasen, og da er kaffebaren et alternativt oppholdssted og tåler trengselen.

Edward Whymper med følge besteg Matterhorn en julidag i 1865, men et fall på nedturen gjorde at bare Whymper og et par til overlevde. Da mente noen, etter sigende også dronning Victoria, at britene burde forbys noe så uforsvarlig som fjellklatring, selv om en brite vant konkurransen om Matterhorn. For det var et race, der som mot Mount Everest. Det lille stedet Zermatt ble kjent fordi det berømte var dramatisk, en blanding som har fulgt klatringens opprykking.

Til ære for

I 1953 var imperiet blitt et samvelde, og en newzealander æret som representant for dets ytterkant den daværende dronning i hennes kroningsår ved å stå på verdens høyeste fjell. Et imperium var erobret i høyden.

I Himalaya som i Norge på 1800-tallet tok man med seg lokale folk i fjellet, men hvem var først i 1953? Kunne en sherpa være først? Her skal vi holde tilbake smilet. I 1876 gikk det på den norske ære løs at Emanuel Mohn, sjef-jotunologen, lot William Cecil Slingsby bestige Store Skagastølstind. Får en italiensk poet æren for alpinismen, skapte en brite norsk fjellsport, og det er ingen diktet skrøne.

I dag er det korrekt å kalle Mount Everest Chomolungma, på tibetansk, Chu-mu-lang-ma Feng, på kinesisk, eller Sagarmatha, på nepalsk. Jeg stoler på Encyclopædia Britannica når jeg skriver dette. Ord som materialslag og sirkus er brukt når ekspedisjonene har rast av gårde. Tålte Nepal kommersen? Det inviterer i mai klatreveteraner til jubileumsfest i hovedstaden Katmandu, en passende distraksjon i et land som de siste årene har vært mer utfordret av en maoistisk gerilja.

Da er vi kommet et stykke unna Petrarca og Laura, og kirkefader Augustin. Likevel. I fjor markerte FN Fjellenes år. Neste år er sikkert Fluebindernes år. Det er i alle fall 700-årsdagen for Petrarcas fødsel, og det ene året kan være like godt som det andre.

FØRST, ELLER? Tenzing Norgay og Edmund Hillary. Francesco Petrarca var opptatt med Laura.