Når det endatil er cup 4. runde, midtuke og Brann skal møte et 1. divisjonslag, er det heller ikke bilkø oppover. Bra. Men vel fremme i Idrettsveien noen minutter før kampstart, treffer virkeligheten meg i hodet som om det var Kniksen-statuen jeg fikk i knotten. Og jeg tuller ikke; de overfylte billettkøene beveger seg like fort som statuen av Sprinteren.

Vel, vel, tenker jeg og kameraten og peiler oss inn på luken nærmest supporterboden, og jeg oppdager at de selger pølser. På cupkamp. Respekt!

Jeg har radio på øret, og der! var kampen i gang. Typisk, tenker jeg, og blir stående og reflektere over hvorfor jeg dro på cup på stadion; dette skjer jo hver gang. Fem minutter ut i kampen dukker det opp en stakkar fra sportsklubben. Han får huden full; vi snakker om lynsjestemning, nå smeller det tenker jeg. Vi gikk tom for billetter, sier stakkaren og har med seg tjue nye bonger, og ingen synes synd på ham.

— Slepp oss no bare inn for f..., skriker en som sikkert ikke har gått glipp av en kamp på minst tredve år. - Redusert pris, roper en annen. Det må være mange hundre der. Fjorten minutter går og det smeller. På tribunen. Furuseth Olsen goaler, store stå jubler og vi banner. Etter tjue minutter er vi inne, sånn! Like etter pause forteller speaker at det er 2661 innenfor portene.

På spaserturen hjemover griper jeg meg i å tenke at Brann har glemt hvordan de skal spille fotball, og i Idrettsveien kan de ikke arrangere cup. Men de kan i hvert fall telle til 2661.

KNUT AAFLØY, BERGEN SENTRUM