Jeg kjenner saken kun fra avisene og selve dommen, men med 15 års erfaring fra militærnektersaker reagerer jeg over behandlingen av Myhre.

Myhre er dømt for ikke å ha møtt frem til førstegangstjeneste den 11.01.2000. Men han sendte telefaks til Forsvaret hvor han med rene ord søkte om fritak fra militær verneplikt. Det ble avtalt at han i stedet skulle underskrive skjema for søknad om siviltjeneste. Myhre møtte, men kunne ikke underskrive skjemaet da det ikke ga rom for hans syn. Det er i korthet det vesentlige av fakta i saken.

Domstolen sier at «Forsvaret var hele tiden opptatt av at Myhre møtte dersom han ikke undertegnet søknadsskjema for fritak». Men Myhre hadde allerede søkt om fritak ved sin telefaks. Myhre hadde da krav på å få vurdert søknaden og måtte kunne stole på det.

Domstolen medgir at skjemaet var uegnet for Myhre. Men loven gir Forsvaret plikt til å avklare om en vernepliktig uteblir pga. sin alvorlige overbevisning — og å iverksette prosess for å avklare det. Jeg har selv ført saker hvor staten på mindre grunnlag har reist sak for å avklare nektingsgrunnlaget. Myhre skulle få prøvd søknaden før tiltale for ulovlig fravær. Forsvaret har ikke bare opptrådt uklokt, men også i strid med både ordlyd og intensjon med loven. Lovgiverne har ikke ment at en skulle fare frem slik overfor søkere.

Oslo tingrett har ansett Myhre som totalnekter. Myhre er tillagt mening han ikke har gitt uttrykk for. Slik har domstolen nyttet en strengere bestemmelse som gir minimumsstraff på 3 år. Domstolen har støttet seg til Høyesterettsdom hvor nektingsgrunnlag var avgjort ved endelig dom. Myhre derimot har ikke fått en rettslig vurdering av sin nekting i det hele tatt. Myhre har søkt om siviltjeneste og ikke sagt noe om hva han vil gjøre om det ikke skulle bli innvilget.

Måten staten har gått frem i saken styrker ikke vår rettssikkerhet. Den er i beste fall uklok. Den er ulik saksbehandlingen jeg har sett i mange andre tilfeller. Særlig i tiden like etter den nye ordningen ved nyttår 2000. Som advokat med militærnektersaker vet en og opplevde at det da var rot og kaos i myndighetenes behandling. Det bør staten være ærlig og voksen nok til å innrømme. Mange har senere fått behandlet saken sin etter gammel ordning med ordinær søknad og politiavhør. Det er et tankekors at etter «gammel» saksbehandling hadde ikke Myhre fått en straffesak på denne måten. Da ville han først ha fått en sak for vurdering av søknaden. Dette til tross for at endringen skulle være en forenkling og i praksis en liberalisering. Behandlingen av Aslak Sira Myhre er ikke en rettsstat verdig.

Spørsmål til militærnekter Aslak Sira Myhre:

Militærnekterloven krever i realiteten ikke at en er pasifist. Den krever at en «ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning». Aslak Sira Myhre og andre bør vurdere nærmere følgene av sitt syn på norsk militærvesen, om de kan delta i noen militærtjeneste slik det er i dag. Det er et standpunkt som både avviser Norges nye bruk av Forsvaret og som våre domstoler aksepterer som nektingsgrunnlag.

Er det grunn til å tro at Norge igjen vil få kun et invasjonsforsvar, det tidligere defensive forsvaret? Vil Norge forlate linjen med høyteknologiforsvar og elitesoldater som skal kunne settes i krig hvor som helst i verden? Vil norske politikere ikke følge USAs ulike «korstog»? Er det ikke kun naiv politisk tro å mene at denne utviklingen skal kunne snu?

Reagerer en over utviklingen og Norges «nye forsvar» kan det medføre at en ikke lenger kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Da har en krav på å bli fritatt fra militærtjeneste.

Bergen byrett har avsagt dommer med fritak på slikt grunnlag. Jeg har ført saker for søkere som har reagert kraftig over Norges deltakelse i krig andre steder i verden, både i Golf-krigen og i Kosovo, reagert så kraftig og dyptfølt at de fant at de ikke lenger kunne delta i noen form for militært forsvar slik de anså det sannsynlig at det ville bli nyttet. Domstolen ga fritaking av militærtjeneste. Staten anket heller ikke dommene. Det er dagens lovlige nektingsgrunnlag.

Av Svein A. Kornerud,

advokat