Da bystyret i Bergen innførte bydelsreformen var et av de viktigste motargumentene at man nå skulle finne et styringssystem som gjorde politikere på bydelsnivå ansvarlige for konsekvensene av de altfor trange økonomiske rammen som bystyret tildelte dem.

Uegnet redskap

Nå bruker Høyre den motsatte begrunnelsen for å legge ned bydelsstyrene. De har vist seg uegnet som styringsredskap for en kommune med økonomiske problemer, mener Høyre. En oppfatning som for øvrig deles av 85 prosent av bystyremedlemmene i en undersøkelse Rokkan-instituttet har gjort for Bergen kommune.

Et underskudd siste år på 285 millioner kroner gir bystyrepolitikerne og Høyre et godt argument. Men holder det?

La oss ta en ting aller først. Historien viser at kommunen var hardt ute å kjøre også på midten av 80-tallet. Budsjetter sprakk på alle bauger og kanter, og tatt hensyn til kroneverdien var underskuddet større den gang. Da styrte rådmannen budsjettet.

På den andre siden. Det var på den tiden kommunen subsidierte Bergen Sporvei. Det var før effektiviseringen. Det var på den tiden det ennå gikk an å servere vitser om kommunearbeidere. Det var slakk i det kommunale systemet, penger å spare uten at det gikk ut over andre enn dem som dovnet seg gjennom en arbeidsdag.

Det er verre nå. Det er mindre å hente på effektivisering. Derfor må hver krone i underskudd i dag trolig betales med en krone dårligere kommunalt tjenestetilbud når underskuddet i neste omgang skal betales ned.

Hvorfor har det skåret seg i bydelene? Her er noen forklaringer.

Byråd i mindretall

1. Bydelen fikk i utgangspunktet for lite penger med seg ut da de skulle drive butikk hver for seg. Helse og sosial gikk med 60-70 millioner kroner i underskudd i årene før bydelsreformen, og det meste av dette underskuddet var skapt på tjenestestedene ute i bydelene. På sosialkontor, i barnevernet og den hjemmebaserte omsorgen. Tildelingen av ressurser tok ikke hensyn til dette.

2. Da ressurser ble fordelt bydelene imellom etter såkalte objektive kriterier, ble disse aldri allment aksepterte. Fremdeles er det slik at samtlige bydeler, muligens med unntak av Fyllingsdalen, tyr til «urettferdige kriterier» som en forklaring på hvorfor de driver med underskudd. Problemet med denne argumentasjonen er at dette er et null sum spill. Skal en bydel få mer, må en annen bydel få mindre.

3. Bydelene ble selvstendige bare et halvt år før Bergen innførte parlamentarismen. Byrådet er i mindretall, og i bydelsstyrene, som skal være styringsredskapet i bydelene, satt byrådspartiene ikke med kontrollen, og lojaliteten til budsjetter og styringssignal ble deretter.

4. Svært mange av bydelspolitikerne var uerfarne og satt ikke med tilstrekkelig kompetanse til å ta ansvar for budsjett på mange hundre millioner kroner.

5. Budsjettprosessene har dessuten utviklet seg slik at gitt budsjett aldri ble endelig budsjett. Kuttpakker og ekstratildeling av penger når året var omme bidro til å skape inntrykk av at det alltid kom et nytt kutt eller en ny sjanse.

6. Godt organisert folkelig motstand mot nedskjæringer som har fått bred mediedekning, har gjort det enda vanskeligere å utvise det politiske motet det krever å skjære ned på etablerte tilbud.

Revisjonsrefs

Resultatet av dette er en budsjettdisiplin som er mildest talt gjennomhullet. Da revisjonssjefen skrev sin beretning til fjorårets regnskap, så han det som nødvendig å minne om at man i en budsjettprosess må starte med

n «et realistisk budsjett, som for aktørene i utgangspunktet oppfattes som riktig eller som de må forholde seg til som riktig — eller gitt.

n klare ansvarsforhold, hvilket betyr at ansvaret for de respektive delene av budsjettet må være koblet opp mot de virksomhetene som drives. Dette må være et tydeliggjort lederansvar som må gjelde på alle nivå i kommunen.»

Det sier noe om hvordan revisjonssjefen oppfatter budsjettdisiplinen og holdningene til de budsjettene som utformes, når han finner det nødvendig å presisere slike selvfølgeligheter om budsjetter.

Skal kommunen på nytt kunne drives i balanse, kreves en budsjettdisiplin i alle deler av kommunen. Byrådet sitter med et betydelig ansvar her.

Det er fullt mulig å få kontroll med bydelsstyrene, men en slik kontroll blir ganske sikkert umulig dersom det ikke står et solid politisk flertall bak nedskjæringene i bystyret. Kommunalministeren kommer ikke til å hjelpe Bergen med mange hundre millioner.

STYRER IKKE: Et bredt flertall i bystyret for nedskjæringer er langt viktigere for å få kontroll med økonomien i Bergen kommune enn nedlegging av bydelsstyrene.