Av Tor Rune Nessen,Gudmund Riple ogMagnus Vårdal, Løvstakken velforening

Høyres Henning Warloe følger opp i BT den 19. desember. Her inviterer han Ap til et samarbeid som sikrer flertall for regulering av fotballbaner i Krohnegården — når saken kommer opp i bystyret den 15. januar. Det som skjærer de to i hjertet er at komiteen går inn for å utrede andre plasseringer av banene, i tillegg til Krohnegården. Strøm-Erichsen og Warloe tar for gitt at banene skal plasseres i Krohnegården og vil ha «kr. 300.000 på Idrettsseksjonens investeringsbudsjett til oppstart av reguleringsarbeidene på Krohnegården». Komiteen derimot, vil vurdere hvor i bydelen banene skal ligge:

«1. Bystyret frigir de oppførte kr. 300.000 på Idrettsseksjonens investeringsbudsjett til utredning av alternativer for nytt fotballanlegg i Fyllingsdalen.

2. Bystyret forutsetter at utredningen kommer frem til flere alternativer for plassering av et treningsanlegg for fotball, med breddeidrett for øye ¿»

Etter vår mening er komitéinnstillingen bedre enn forslaget til Erichsen og Warloe:

Idrettsmeldingen vurderer banebehovet i området Krohnegården/Fyllingsdalen til en grus- og en gressbane, men det er bystyret som bestemmer hvor i bydelen disse banene skal plasseres. Da må saken utgreies slik at bystyret har alternativer å velge mellom. Altså må baner i Krohnegården utgreies/vurderes på lik linje med baner i Lynghaugparken og andre aktuelle steder i området. Idrettsmeldingen fokuserer også at det er nærmiljøanlegg som skal etableres, og da må beboerne/brukerne få uttale seg om anlegget. Beboerne (419 husholdninger, underskriftsliste) og bydelsutvalgene har gått inn for at banene plasseres andre steder i bydelen og håper nok på at så skal skje. Men i denne sammenhengen er hovedpoenget at synspunktene deres blir tatt med i planarbeidet for området. Alternativer til Krohnegården da må utredes.

I denne saken er det altså klare konfliktlinjer og politikerne bør løse konfliktene ved å vurdere standpunktene til partene. En løsning på dette grunnlag må partene akseptere. En ren maktdemonstrasjon fra sentralmyndigheten vil skape strid og bitterhet og den tapende part kan da trekke saken ut ved å benytte seg av ankemulighetene. Bl.a. har Skytterlaget en bindende leieavtale for det aktuelle området og den strekker seg frem til år 2032. LøvHam kan bli uten eget anlegg i år fremover.

Innstillingen fra komiteen har et tverrpolitisk flertall bak seg og den tar hensyn til begge partene i konflikten. Strøm-Erichsen og Warloe kan være fornøyd siden den inkluderer utredning av fotball i Krohnegården og beboerne (underskriftslistene) kan være fornøyd fordi den åpner for vurdering av naturpark i Krohnegården.

Forslaget til Strøm-Erichsen og Warloe definerer utgreiingsoppdraget så snevert at synspunktene til beboere, bydelsutvalg, Skytterlaget, m.fl. faller utenfor. I dette forslaget er de interessante problemene definert ut av planprosessen.

Hvis H og Ap til tross for dette går inn for en ensidig regulering av fotball i Krohnegården så bør de begrunne standpunktet sitt offentlig, men uten å vise til bystyrets behandling av idrettsmeldingen. Bystyret har vedtatt idrettsmeldingen, men har ennå ikke vedtatt lokalisering for banene som Fyllingsdalen er prioritert med i meldingen.