Lørdag foreslo Høyres Einar Kaarbø blant annet forhandlinger om lønnskutt og 19 andre drastiske forslag for å få ned kommunens utgifter.

Hadde ikke tid

Strøm-Erichsen er enig med Kaarbø i en ting. Det er ikke gunstig å kutte like mye på alle sektorer.

— Man bør ha tid til å kjøre prosess for å finne ut hvordan man skal prioritere. Og byrådet gjorde det da vi kuttet med 42 millioner, men bystyret omgjorde dette til et stillingskutt på en prosent for alle avdelinger. Denne gangen hadde vi ikke tid til noen lang prosess. Vi måtte kutte raskt. Jeg er den første til å beklage at man kommer med slike kutt midt i året. Det skaper veldig mye frustrasjon.

— Bør ikke kommunen i krisetider konsentrere seg om sine primæroppgaver og kutte ut aktiviteter som ikke gjelder helse, omsorg og oppvekst?

Gir ikke innsparing

— Det må vi gjøre, og det er det byrådet gjør. Når det gjelder noen av forslagene til Kaarbø, så har vi vurdert disse en tid, men jeg vil ikke kommentere det i detalj for vi er midt inne i avslutningen av budsjettet, sier Strøm-Erichsen.

Hun peker på at flere av forslagene til Kaarbø ikke gir innsparinger i år. Avkastningen fra bybanefondet, kunstfondet og andre fond går allerede rett inn i driftsbudsjettet både i år og neste år.

Kaarbø vil kutte i næringstilskudd, bygge ned næringsavdelingen, redusere på plankapasiteten og ikke bygge opp et Brusselkontor.

— Vi bruker for eksempel penger til reiselivslaget. Den innsatsen bidrar til at det kommer flere turister til Bergen. Vi bruker penger til flere nettverksselskap og vi klarer på denne måten å få større aktivitet innen fiskeri, olje, gass og IT, som gir større skatteinntekter.

Byrådslederen tror ikke næringslivet vil betale dette selv, til det har Bergen for mange små bedrifter.

Ikke råflott

— Skulle vi kutte all næringsstøtte, da sager vi av den grenen vi sitter på. Det er feil å kutte på alt det som skal gi oss økte inntekter i fremtiden. Jeg synes derfor det er underlig at Kaarbø vil reduserer på planaktiviteten. Her klarer vi ikke å betjene byens innbyggere og næringslivet på en god nok måte og aktivitet stopper opp.

— Et Brussel-kontor til 1,3 millioner kroner fremstår som råflott i en tid der skolene ikke har råd til nye skolebøker?

— Det er ikke snakk om noen ambassade for Bergen. Vi skulle ha hele Vestlandet med. Vi trenger aktiviteter som gir oss flere arbeidsplasser og flere innbyggere. Göteborgs kontor i Brussel koster ti millioner kroner og Göteborg mener de får 100 millioner kroner igjen hvert år i økt aktivitet. Tar vi ikke den innsatsen, får vi ingenting igjen.