Av Henning Warloe (H),

fraksjonsleder oppvekst

Hun skjønner ikke hvorfor noen er skeptiske til makspriser for barnehageplasser. Bakgrunnen er at regjeringen nettopp har lagt frem en barnehagemelding der det varsles omkamp om dette vidtrekkende prinsippet som et flertall i Stortinget er for. Prisene i private barnehager i Bergen varierer i dag mellom 2800 og 4500 kroner pr. måned. Stortingsflertallets makspris betyr at de dyreste plassene skal reduseres med 2000 kroner til neste år, 3000 kroner i 2005. Barnehageforliket var tilsynelatende en god nyhet for alle småbarnsforeldre. Men hadde politikerne på Stortinget spurt barnehageeierne om hvordan det skulle kunne bli både flere plasser og lavere priser? Stortingsflertallets mål er nemlig full barnehagedekning i 2005. Det krever bygging av hundrevis av nye barnehager over hele landet. Bare i Bergen står 1800 barn i kø, noe som krever 25-35 nye barnehager, avhengig av størrelsen.

I Bergen står private barnehager for 2/3 av plassene som finnes. De private barnehagene eies av privatpersoner, selskaper, stiftelser og organisasjoner. Felles for alle er at de får sine inntekter fra to kilder; offentlige tilskudd (stat og kommune) og foreldrebetaling. Av disse inntektene skal de ansatte lønnes, og regninger og husleie betales. Regnestykket må gå opp for at de ansatte skal ha trygge arbeidsplasser og barna trygge barnehageplasser av god kvalitet. Da sier det seg selv at hvis foreldrebetalingen skal gå kraftig ned slik en lovfestet makspris innebærer, må det offentlige tilskuddet gå like mye opp. Og her er vi ved sakens kjerne. På Stortinget er det bestemt at staten skal øke sine tilskudd. Men i Bergen benytter kommunen anledningen til å redusere sitt tilskudd nesten like mye som statstilskuddet øker! Nettoøkningen for offentlig tilskudd til en barnehageplass for en 3-5-åring blir dermed bare ca. 150 kroner i måneden. Hvis Stortinget innfører makspris og pålegger barnehagene å redusere foreldrebetalingen med mye mer enn dette, går regnestykket ikke opp. Men den som har ansvaret for barnehagesektoren, byråd Ruth Grung, skjønner åpenbart ikke så enkel matematikk.

«Jeg har vært med i politikken lenge, og min erfaring er at man får gjennomført det man vil gjennomføre,» er hennes beroligende kommentar. Da synes jeg hun skal forklare hvordan man kan få gjennomført lavere foreldrebetaling med 1000-2000 kroner pr. måned i de private barnehagene hvor det offentlige tilskuddet takket være hennes eget byråds sabotasje bare øker med 150 kroner? Hva hjelper det at staten vil gjennomføre lavere foreldrebetaling i de private barnehagene, når byråd Ruth Grung stikker kjepper i hjulene ved å redusere de kommunale tilskuddene? Private barnehager må nok belage seg på en usikker økonomisk fremtid dersom makspriser vedtaes nå. Å bli fratatt styring med foreldrebetaling samtidig som summen av offentlige tilskudd virker uklar gir ikke trygge rammer for å investere i utbygging av flere plasser. Dermed rammes de som står i barnehagekø. Makspris nå vil skape en usikkerhet i Barnehage-Norge som jeg mener regjeringen ikke kan ta ansvaret for.