Av Kristian M. Bech, siv.ark/daglig leder i Perspektiv Arkitekter as

Spørsmålet er retorisk, fordi vi allerede kjenner svaret. Ja, selvfølgelig bygger vi viktige bygg.

Det har vi alltid gjort.

Bygninger er viktige for oss. De er arena for mye av vår livsutfoldelse, og våre vante bygningsmiljø har betydning for erfaringer, holdninger og identitet. Omgivelsene påvirker oss, kanskje mer enn vi er klar over.

De fleste av oss har et eksistensielt forhold til bygninger og ikke et intellektuelt. Spør en sosiolog om hva som er viktig og svaret blir «livet mellom husene». Spør en spekulant og svaret blir at viktige bygg er dem man tjener penger på. Vi kan alle oppleve bygningers ytre som personlige gester. Det er som om bygninger spør meg om et bekjentskap. Noen bygg trer frem og krever oppmerksomhet og noen holder seg beskjedent tilbake. Det nå litt rufsete «Mekka»-huset i Nygårdsgaten vis-à-vis Ugla, tegnet på 30-tallet av Egill Reimers, kan sette et hardt funkisblikk i deg så du nærmest kvepper. Påbygget til tidligere Bergen Bank (H. Grieg) utfordrer Strandgaten med en kontant 70-tallsfasade, men vi aner allikevel en forsonende vennlighet i bygningskroppens vertikale glasspartier.

Hva kjennetegner viktige bygg? Svarene er mange, og meninger om dette kan jo reduseres til ren synsing. Kanskje er det slik at den eneste og nødvendige egenskap som gjør bygg i Bergen til viktige bygg er at man høylytt og bredkjeftet diskuterer dem?

Våre meninger om viktige bygg har gjerne sammenheng med våre erfaringer, så la oss høre på antropologen idet han insisterer på erfaring, eller empiri som det heter «på fint». Ser vi oss omkring i Bergen og søker etter viktige bygg, ja — da finner vi dem. Selvfølgelig gjør vi det!

La meg nevne pissoaret på Torget. I fullt alvor? Vel, både ja og nei. På den ene siden okkuperer pissoaret et av byens viktigste punkt, på den andre siden er byggets funksjon ikke særlig viktig (med mindre du står på Torget med veldig sammenknepne knær!)

Pissoaret består av en trappenedgang, og over troner et talentløst utformet trehus. Tenk; en brakke midt i den flotte byrommet mellom Norges Bank og torgområdet. Her har vi altså et uviktig bygg som har fått en meget sentral plassering i byen, på et sted hvor det ikke burde være et offentlig toalett.

Men kanskje vi kunne heve denne alminnelighet opp til en eksistensielt interessant funksjon og skape et viktig bygg: Hva med et virtuelt avtrede, et virtuelt rom «uti den frie natur» hvor «mannfolkene spesielt ville bli begeistret for å nyte landlivets gleder, så som å fordrive en jordloppe med en velrettet stråle». (M. Chevalier)?

La oss ta et annet eksempel, idet vi beveger oss fra en uhøytidelig avgrunn og opp til de «gapende høyder» (A. Zinovjev). Et iøynefallende og velkjent bygg er Rådhuset, tegnet av Oslo-arkitekten Viksjø. De fleste vil vel mene at Rådhuset er et viktig bygg. Bygget har en samfunnsbærende funksjon fordi her holder politikere og byråkrater til. Er så dette grunnen til at det har det festet seg så sterkt i folks bevissthet? Årsaken er ikke så flatterende som man kunne håpe på, og dere skjønner sikkert hva jeg hentyder til.

Har dere imidlertid tenkt på en situasjon hvor området rundt Rådhuset hadde et city-preg, altså et preg av høyhusbebyggelse, og Rådhuset fremstod som en «spurv i tranedans» (O. Paus), ja – da hadde nok ikke Rådhuset vært «et forargelsens hus». Kanskje vi derimot hadde ønsket oss Rådhuset mye høyere nettopp fordi vi vil at det skal være et viktig bygg.

Med en unnskyldning for min unyanserte omtale av dette bygget må jeg ile til og kreditere siv.ark Sondof Rabbe med sitt innlegg i BT 6. nov. om rådhuskvartalet, og hvordan vi kan gjenreise en verdig bymessig situasjon for dette viktige bygget.

I et forsøk på å teoretisere omkring temaet «viktige bygg» vil jeg si at et og samme bygg må utmerke seg innen flere av følgende karakteristikker:

Funksjon, beliggenhet, historie og utforming.

Test deg selv!

Av nye bygg er det behendig å nevne BT- bygget (ark. Bjerk & Bjørge). Det er ytringsfrihetens bastion, plassert på en meget sentral og omdiskutert tomt, avishus siden 1868 og det har moderne fasader og arkitektonisk friskhet. BT-bygget har med andre ord et bra score, ergo er det et viktig bygg!

Ikke langt fra BT-bygget i Sigurds gate i tilknytning til Turnhallen finnes et bygg tegnet av Egill Reimers. Det er et slags portnerhus i forbindelse med Turnhallen, plassert i en sidegate og bygget tidlig på 1900-tallet. Det har velproporsjonerte mur- og pussfasader. Dette bygget er ikke et viktig bygg for byen til tross for at fasaden er en av byens mest velformede.

Men - hvis vi spør etter viktig arkitektur må dette bygget gis full score.

Når temaet viktige bygg settes på dagsorden er kanskje siktemålet å undersøke det (miserable?) faktum at ingen bergensbygg kom med i utstillingen av nyere Norsk arkitektur, vist på Bryggens Museum tidligere i år. Altså; bygger vi ikke «spenstig arkitektur» for å låne et slagord fra en kommunalråd på slutten av 80-tallet? Hva er galt med designen, eller hva det nå heter.

Problemstillingen er noe forfengelig, spør du meg. Hvis vi først skal bruke et begrep som «spenstig arkitektur» er det viktig å få frem at vi ikke snakker om bygg med mange «påfunn».

Spenstig arkitektur må ha personlighet og integritet.

Det er flere eksempler på at Bergens-arkitekter vinner arkitektkonkurranser og får utmerkelser.

For ikke å snakke om de etter hvert berømte byrommene i Bergen. Bergen er en rik by hva gjelder bygningsarven. Men det er viktig å påpeke at et samfunn som kopierer seg i lengre tid synliggjør en mentalitet uten nysgjerrighet og innovasjon.

Det er på sin plass å minne om hvilket rabalder nye bygg har skapt, og hvordan de samme bygg har satt seg i bevisstheten som viktige bygg. Det er slike bygg som konstituerer bergensernes bramfulle stolthet. Tenk på Sundt-bygget, Grieghallen og Rådhuset!

Men vi kan ikke hvile på erkjennelsen av rik bygningsarv. Selvfølgelig ikke. Nei, tvert imot. Selv ikke etter at juryen for neste arkitektutstilling har funnet bygg i Bergen som er viktige nok.