• Å HERREGUD, ER HAN STRIL!? Utbruddet kom kontant og nesten uten blygsel fra en klassevenninne i Bergen for mange år siden. Min tilkommende hadde så vidt fått åpnet munnen og presentert seg.

Episoden ble bare ledd bort den gang, men den sier mye om forholdet mellom by og bygd. Fjernsynsreklamer og media generelt er flinke til å stigmatisere. På bygda bor det bare tullinger i fjøsdress.

Knut Olsen i NRK kaller alle utenfor bompengeringen i Oslo for røkla. For bergensere kan man kanskje trekke samme parallell. Vi bor i verdens navle, og hva som skjer utenfor pirrer oss ikke. Vi vet ikke hvor det er en gang.

— Stord. Det er vel nord for Nordhordlandsbrua det? (sagt av en annen venninne nylig).

Ungdom som drev med livsfarlige stunt i Ølen fikk passet sitt påskrevet i både lokal-, regional- og rikspresse. «Dødslek i Ølen» og «Idiotfeber på bygda» lød overskriftene. Vi journalister bet på agnet med glupske jafs.

ET LITE KNIPPE medieoppslag fra distriktet de siste år kan illustrere hvor gale det tilsynelatende er på bygda. I 2002 avslørte Bergensklinikkene at unge Tysnes-jenter drakk mer enn jevnaldrende jenter ellers i Norge. Kvinnherads-ungdom kappkjørte i Folgefonntunnelen og kjørte seg til døde på Stripo. I Norheimsund har politiet et våkent øye med ungdom som tenner på fart og blårøyk fra svidde bildekk.

MEN ER DET VIRKELIG sånn at de kjeder seg til døde på bygda?

  • På Tysnes bygges det nå idrettshall for 20 millioner kroner for å tekkes ungdommen.
  • Stord-ungdommen har sitt rusfrie ungdomshus «Alcatraz». I realiteten et kommunalt tapsprosjekt som ungdommen vegrer seg for å bruke, men likevel.
  • Kvinnherad planlegges det motorsportsenter i kjølvannet av de stygge dødsulykkene de siste årene.
  • I Norheimsund har både NAF og kommunen bladd opp penger for å etablere Norges største motorsportklubb.

Etter en prat med ordføreren i Ølen nylig, hørtes det ut som om han ville kopiere opplegget. Snakk om å få det servert.

Som bergenser i eksil ser jeg på bygdeungdom som heldige. De er kreative både på godt og vondt. Har de ikke noe tilbud, organiserer de seg og får ting til å skje.

Det er en myte at alt er så mye bedre for ungdom i byene. I min tid var tilbudet et såkalt rusfritt diskotek i Bergen (Choise - for dem som husker den epoken). Småjentene sto med sugerør i ølflaskene på toalettet på Bystasjonen før de entret dansegulvet med utrygge trinn. Vi vandret Fyllingsdalen rundt på jakt etter hjemme alene-fester.

FOR Å SI DET MED en anonym debattant på bt.no sine ord: «Det er jo berre sprøyt dette med at bygdeungdom ikkje har noko å gjere. Det er stikk motsatt, byungdomen har absolutt ingenting å gjere på. Der kjem ein ikkje inn på noko som helst før ein er minst 18 og helst 23! Ver glad for at de bur på bygda der de kan rope høgt i skogen og så spring alle kulturfolka og polisen i kø for å etablere tiltak til ungdom som allereie søv på gullseng. Flytt til bydn for ei stund så ser de at ungdom på landet har rikelig med tilbod». Han fikk sagt det han.