Av Henning Warloe,gruppeleder for Høyre i Bergenhus bydelsstyre

Kari Pedersen har rett i at dette representerer store utfordringer for bydelspolitikerne, selv om hennes beskrivelse av oss som «idealister og nybegynnere» får stå for hennes egen regning. At det blant bydelsstyrenes medlemmer også finnes ganske mange «realister» og «gamle travere» er også en del av virkeligheten. Mange sitter også i bystyret og i bystyrets komiteer, eller har andre politiske verv som gir innsikt og erfaring som kommer til nytte i bydelen. Når Kari Pedersen nå skriver at «bydelsstyrene skulle balansere sine aller første budsjetter», er hun definitivt ett år for sent ute. Det gjorde vi nemlig i fjor. Men at bevisstheten og oppmerksomheten er større denne gang er nok riktig. Kanskje er vi bydelspolitikere også blitt litt flinkere siden sist?

Andre partier får svare for seg, men i Høyre har vi i alle fall tatt bydelspolitikken på alvor. Vi har opprettet et forum for partiets gruppeleder i alle bydeler, som møtes jevnlig med partiets gruppeledelse og utveksler informasjon og innspill i aktuelle saker som er oppe til behandling. To av oss er i tillegg partiets fraksjonsledere innen hhv. oppvekst og helse/sosial, og sørger for at så vel prinsipielle spørsmål som viktige enkeltsaker informeres om og drøftes grundig. Og i forbindelse med budsjettarbeidet hadde vi flere møter med utveksling av forslag og ideer som kunne brukes som alternativ til de som kom fra bydelsadministrasjonene. I andre saker samkjører vi initiativer og forslag, og sikrer blant annet oppfølging av vedtak i gjort i bystyret, pålegg til byrådet m.m. Dette kan dreie seg om styrking av skolehelsetjeneste, rusforebyggende tiltak, ulike øremerkede tilskudd til formål i bydelene osv. I mange saker gjøres vedtak sentralt i bystyret, mens man ser lite til konkret oppfølging i bydelene. At noen er «vaktbikkje» og følger med på at byrådet og kommuneadministrasjonen gjennomfører vedtakene, ser ut til å være både viktigere og vanskeligere enn før bydelsreformen ble innført. I Høyre har vi ofte måttet ta denne jobben.

I Høyre er det politisk vilje til å gjennomføre reformer for å sikre en mer effektiv kommune. Mer effektiv i den forstand at vi får mer tjenester igjen for de ressursene som brukes. Og med en del av de virkemidlene som er tilgjengelig som konkurransesutsetting, omorganisering, flatere strukturer, mindre byråkrati, bestiller/leverandør modeller osv. er det fullt mulig å opprettholde tjenestetilbudet selv om rammene blir trangere. Nøkkelen ligger i å se med kritiske øyne på hvordan tjenestene er organisert. Derfor må ikke nødvendigvis fritidsklubbene i Åsane, støttekontaktene i Årstad eller hjemmehjelpene i Bergenhus være de som rammes av sparekniven, slik Kari Pedersen skriver. Takket være bydelsreformen og den sentrale rolle Høyre har fått i budsjettsamarbeidet i kommunen totalt og i alle bydeler, ser det endelig ut til at det er mulig å få gjennomslag for slike ideer. I min egen bydel Bergenhus har det for eksempel (etter forslag fra Høyre) blitt vedtatt å utrede potensiale og konsekvenser av konkurranseutsetting på en lang rekke områder, samtidig som administrasjonen har fått en hel smørbrødliste med forslag til effektiviseringstiltak. På denne bakgrunn kunne et flertall i Bergenhus bydelsstyre (også etter forslag fra Høyre) si nei til foreslåtte kutt innen skole, eldresentre og hjemmetjenester. Det er viktig at alle bydeler bruker sin nyvunne selvstendighet til å gjennomføre organisasjonsmessige reformer av denne typen, slik at det ikke alltid blir brukerne av våre tjenester som blir rammet av trange budsjettrammer.