Bydelsstyrene overlever, men tre og et halvt år etter at bydelsstyrene ble tildelt ansvaret for budsjettene, fant Arbeiderpartiet, KrF og Høyre frem til enighet om å frata bydelspolitikerne dette ansvaret.

Flagget ned

I gårsdagens møte i fullmaktskomiteen gikk flagget ned for en prestisjereform som de aller fleste partier etter hvert har fått store problemer med å forsvare. For bydelsstyrene har fått skylden for kommunens store budsjettproblemer de siste årene. De aller fleste bystyremedlemmer mener bydelsstyrene ikke er velegnet til å føre kontroll med økonomien, et av hovedargumentene for å gi bydelene dette ansvaret for tre og et halvt år siden.

Arbeiderpartiet, Høyre og KrF følger dermed forslaget fra byrådet om å vil holde på bydelsreformen, men gi bydelspolitikerne andre oppgaver. De tre partiene går inn for en ordning der bydelene fratas driftsansvaret for sykehjem, skoler og andre kommunale tilbud. I stedet skal bydelspolitikerne få en mer sentral rolle i forhold til byutvikling og planarbeid i egen bydel. Pluss dele ut støtte til lokale lag— og organisasjoner. En slik omlegging betyr mer ansvar for det enkelte tjenestested og en styrking av de sentrale fagavdelingene. I tillegg vil de tre partiene avvikle den såkalte kriteriemodellen for tildeling av penger til hver enkelt bydel, en modell alle bydeler kritiserer, og heller tildele et budsjett for hvert tjenestested.

Gjør kommunen billigere å drive

Da byrådet la frem den nye ordningen avviste finansbyråd Trond Tystad at dette var å vingestekke bydelene.

— Det har ikke vært vårt utgangspunkt. Vi har ønsket å finne et fornuftig kompromiss i en sak der partiene spriker. Vi vil ta vare på det beste med dagens ordning, nemlig samordning av sektorene, og danne et nytt politisk grunnlag for bydelene, sier Tystad.

Omorganiseringen gjør kommunen 15-20 millioner billigere å drive, anslår byrådet. Saken kommer opp for bystyret 24. juni, og nyordningen kommer til å gjelde etter kommunevalget i september.

FINANSBYRÅD: Trond Tystad (Arkivfoto)