Debatt Av Ruth Grung

Samtalen med vedkommende journalist dreide seg da også om dette, nemlig om næringspolitikk, forskning og utvikling, barnehagepolitikk og samferdsel. Og da temaene som en helhet.

BT velger så ut ett emne fra vår relativt lange samtale, og sørger på toppen av det hele for å vinkle det som en konfliktsak. Ja, nærmest som en sak om personkonflikter. Alle parter fra nominasjonsprosessen er igjen på banen, denne gang på bybanen.

Valg av tema, presentasjon og timing får stå for BTs regning. Med sin tilnærmede monopolstilling i vår hjemlige andedam har avisen helt klart et ansvar for at aktuelle politiske saker debatteres, og at alle sider belyses. Det kan imidlertid virke som om BT gjennom sin monopolrolle selv opptrer som politisk aktør som både fastsetter dagsorden, utformer saksinnholdet og som til slutt nærmest også fatter vedtaket i de saker som interesserer avisen. Dette er i tilfelle det som har skremt meg fra den politiske debatten.

Så til bybanen.

Ifølge BT mener jeg at bybanen må skrinlegges. Igjen, dette er BT sin vikling av saken. Det riktige er at jeg er av den oppfatning at utbygging av bybanen må vurderes nærmere. Dette fordi:

Kostnadene ved utbygging og drift kan bli for høye, andre kollektivløsninger kan bli skadelidende. En kan miste muligheten for dynamiske og effektive tilpasninger av kollektivtrafikken i et samfunn med stor endringstakt. Er det for eksempel planlagt doble tunneler på banen? Fokusering på risiko for ulykker i tunneler, senest aktualisert på Gardermobanen, tilsier løsninger med separate tunneler i hver retning.

Utbyggingen kan vise seg å ta for lang tid, transport— og miljøproblemer må løses nå. Unge i etableringsfasen venter ikke i årtier på transportløsninger tilpasset deres hverdag, heller ikke bedrifter med etableringsplaner har slik tålmodighet.

Miljøgevinsten ved utbyggingen kan vise seg å være tvilsom, andre løsninger kan gi større totalgevinster. Bybane må vurderes opp mot naturgassdrevne busser. Det må vurderes om ikke biogass vil være en svært så aktuell energibærer, ikke minst sett i sammenheng med bruken av forbrenningsanlegget i Rådalen. Og, bruken av hydrogengass som drivstoff til busser utvikler seg fort. Den totale energi- og miljøløsningen blir viktig. Siste ukes overskrifter har vist at Norge har nådd kapasitetsgrensen for produksjon av elektrisk energi, drivstoffet til bybanen. Nye kraftutbygginger er stanset. Øket forbruk av elektrisk energi må i tilfelle dekkes med importert kraft, svært forurensende produsert.

Politikerne har hovedansvaret for og muligheten til å utvikle et hensiktsmessig transport- og kollektivtilbud, der et primært mål er effektiv transport mellom hjem og arbeid eller skole, samtidig som en tar hensyn til miljø og kostnader. For å få dette til trenger vi helhetlige løsninger, ikke monumenter. Helhetlige løsninger innebærer planlegging av veier, fremtidige næringsområder, boligfelt med barnehager, valg av energikilde, pris og organisering av kollektivtilbudet.

Satsing på buss basert på nye energibærere, med lave priser og hyppige avganger, prioritering av kollektivfelt og sykkeltraseer kan fremstå som en mer fleksibel og fremtidsrettet kollektiv- og miljøsatsing enn bybane. Til fordel både for miljø, næringsliv, forskning og utvikling og familien.

Så får en heller tåle at noen blir rasende i løpet av debatten.