Av Eirik Glambek Bøe

Haldor Høyte baserer sin argumentasjon på feilslutninger og utelatelse av sentrale saksopplysninger i sine innlegg i BT 2.4. og 19.5. d.å.. Høyte peker på at Bergen har en unik topografi og bystruktur, og at vi dermed ikke kan ta i bruk løsninger som har fungert i andre byer.

Høytes forsøk på å forklare hvorfor Bergen utelukkende må satse på veiutbygging, strander på argumentet at fjellene er velegnete for tunneler. At det er begrenset med plass mellom fjellene er snarere et argument mot veiutbygging, da vi alle vet at biler krever mye plass. Hvis Høyte med dette mener at den tette bebyggelsen i sentrale strøk ikke vil gi plass til en bane, stopper han resonnementet halvveis i tankerekken. Hvis en fullfører dette resonnementet vil en komme frem til at Bergens struktur ikke tillater flere busser og biler heller. Flere av gatene i sentrum er allerede overbelastete av trafikk, og prognosene for årene fremover tilsier voldsom vekst i biltrafikken. Høyte velger å se bort fra at skinnegående transport er både mer areal— og energieffektiv.

Fjellene i Bergen samler forurensningen fra biltrafikken på stille dager, og dette har negative helsemessige konsekvenser for hele byens befolkning. Vi vet også at ny og renere motorteknologi ikke gir reduksjon i forurensningen, slik Høyte påstår. Dette fordi biltrafikken øker raskere enn utviklingen av ny miljøteknologi, og fordi denne teknologien ikke er lønnsom nok for bilprodusentene. Utbygging av skinnegående transport gjør at flere velger å reise kollektivt. Bompenger og veiprising minker veksten i biltrafikken. Dette er lærdom vi kan dra av erfaringer fra andre byer, uavhengig av byenes struktur.

Høyte sikter trolig også til at den spredte bebyggelsen i perifere deler av Bergen ikke er egnet for kollektivtransport. Samtidig hevder han at bybanen er en lite fleksibel løsning fordi man ikke kan vite hvordan byen kommer til å utvikle seg. Disse to argumentene biter hverandre i halen. Eks-rådmann Høyte demonstrerer her laissez faire-holdningen som har lagt grunnlaget for byspredningen i de siste femti år. Denne strategien er hovedårsaken til at så mange bergensere i dag er avhengige av bilen.

Jeg vil anbefale Høyte å ta med seg Roald Stigum Olsen på en spasertur rundt kjøpesentrene i Åsane, hvis de ønsker å se et eksempel på den markedsstyrte, planløse byutviklingen de taler så varmt for. Hadde dette området i stedet blitt utviklet etter en overordnet plan, kunne vi i dag hatt en attraktiv bydel her med handlegater og boliger. Fortettingen av ulike funksjoner er nemlig nøkkelen til triveligere og mindre trafikkbelastede byer. Bybanen vil på en naturlig måte legge grunnlaget for slik fortetning, fordi det uten tvil vil bli svært attraktivt å bygge boliger i gangavstand til banen.

Høyte vil i stedet bruke fremtidens samferdselsmidler på mer veibygging. Dagens byplanleggere vet at dette vil føre til ytterligere byspredning og ytterligere forringelse av boligområder i sentrale strøk fordi trafikkvekst er en logisk konsekvens av denne typen byutvikling. Sentrumshandelen vil fortsette å tape terreng i forhold til kjøpesentrene fordi folk ikke har lyst til å gå på handletur i gater med brølende tungtrafikk. Studier fra tyske byer viser at sentrumshandelen øker når parkeringsplasser blir fjernet. Høyte vil påstå at dette er irrelevant for Bergen, men i strid med hans grunnløse hypoteser er det faktisk flere mennesker i Bergen sentrum på bilfrie dager.

Folk ønsker tross alt å være der det er hyggelig å være. Dette er fakta vi må kjenne til når vi nå skal velge om vi vil satse på mer veier eller gode kollektive løsninger.

Jeg var nylig i Los Angeles og talte ni kjørefelt i hver retning på vei fra flyplassen. Man kan knapt se høyhusene i sentrum fra et par kilometers avstand på grunn av forurensningen. Denne byen har kanskje spart penger på å la være å tilby sine innbyggere et kollektivt alternativ. Er dette et ideal vi skal utvikle Bergen etter?

Pr. i dag har vi ni kjørefelt til sammen på Danmarks plass. Høyte har for lengst bestemt seg, men ved å ta i bruk bruddstykker av resonnementer forsøker han å gi inntrykk av at hans standpunkter er saklig begrunnete. Jeg kunne fortsatt å plukke fra hverandre flere av Høytes argumenter, men jeg vil i stedet be ham svare på følgende tre spørsmål: Hvorfor vil driften av én bybanelinje medføre økonomisk ruin for Bergen når Oslo til sammenlikning klarer å drive 12 (!) banelinjer over og under jorden? Fra et bedriftsøkonomisk perspektiv, hvor mange penger tjener vi på andre offentlige oppgaver som veiutbygging, skoler og eldrehjem? Hvilken begrunnelse har du for å påstå at bybanen er en trussel mot næringslivet? Jeg ville satt pris på om Høyte kunne være like ærlig som Gunnar Staalesen, og innrømme at bybanen i bunn og grunn er et verdivalg.