Av Geir Bergflødt

Bakgrunnen for at Bergen — som første by i Norge - må satse på en skinnegående bybane, er at de nye motorvegene fra vest og nord begynner å nå kapasitetsgrensen. Videre vil bompengeinnkrevingen på broene rundt Bergen etter hvert opphøre - noe som på 10 - 15 års sikt vil medføre at Bergen vil oppleve det totale trafikkaos. Derfor må vi ha en bybane - mellom Nesttun og Sentrum.

Dette riktignok bare i første omgang, for banestrekningen skal forlenges, muligens helt til Flesland, men det først om ca. 15 år - og ytterligere milliardinvesteringer. Og da - i 2015 - eller litt senere, vil banen, forutsatt at minst 45.000 benytter banen mellom Flesland og Sentrum, bli lønnsom. Ja, endatil så lønnsom at den vil bli billigere å drive enn en likeverdig bussløsning!

Som bergenser føler jeg meg ikke overbevist om at byrådet vet hva de gjør i denne saken - spesielt med tanke på økonomien i prosjektet og i hvor stor grad det kommer til å ramme bergensøkonomien fremover.

Jeg er derfor redd for at bybanen - om den i det hele tatt blir bygget - kommer til å gå inn i historien som prosjektet der få (les byrådet) ødela mye for mange. En opinionsundersøkelse som Fanaposten har gjennomført, viser at tre av fire spurte ikke frivillig kommer til å velge banen. Banen går ikke der de bor. Den går heller ikke der de skal og det blir lite hensiktsmessig å veksle mellom bil, bane og buss for å komme mellom hjem og arbeid.

Til og med vår byrådsleder finner det lite hensiktsmessig å dra med buss fra Hjellestad til Nesttun, for så å bytte over til bybanen for å komme seg videre inn til sentrum. Ja, faktisk er det ingen i byrådet eller av gruppelederne i bystyret som kommer til å benytte banen - i alle fall ikke før den bygges til Flesland (i 2015 eller litt etter det....).

Siden det er liten «frivillighet» blant de spurte, betyr vel det at man må gå veien om «tvang» for å få opp «frivilligheten». Og da er det vel nærliggende å forvente virkemidler som:

-Færre langtidsparkeringsplasser i sentrum

-Kraftig øking i parkeringsavgiften i sentrum

-Dramatisk økning i bompengesatsene i rushtiden (veiprising) slik at det blir dyrere å passere bompengeringen enn å ta bybanen

-Og dette kommer ikke bare til å ramme de som bor langs bybanetraséen, men samtlige bergensere!

Hvor mange flere er det enn de som i dag reiser kollektivt som gjennom «tvang» som «frivillig» skal over fra bil til bane?

Og hva blir konsekvensene for de som driver handels- og næringsvirksomhet i sentrum? Jeg tror de kjenner svaret.....

Driftsøkonomien i prosjektet er etter det jeg forstår, så dårlig at det ikke er regningssvarende å drive banen med mindre man kan få tilført midler - titalls millioner i tillegg til billettinntektene - hvert år. Disse pengene har ingen i dag. De skal hentes fra bergensernes lommer. Det byrådet nå diskuterer er på hvilken måte....

Strekningen mellom sentrum og Nesttun er antakeligvis «indrefileten» i Gaias økonomi. Det er ved å la bybanen overta denne «indrefileten» fra Gaia, at byråd Johnsen nå skal redde oss fra «det totale trafikkaos». Men hvilke konsekvenser kommer dette å få for Gaias økonomi? Og hvordan kommer dårligere inntjening i Gaia til å ramme rutetilbudet for øvrig? Skal Gaias bortfall av inntekt også hentes i bergensernes lommer?

For å få til en fornuftig økonomi i bybaneprosjektet må det skje en «fortetting». Flere folk må med andre ord bosette seg der banen går. Hva betyr det? Hvor mange flere er det som må bo langs strekningen? Er det småhusbebyggelse, blokker eller høyhus vi snakker om? Og hvor høye må høyhusene være for at det skal bli et tilstrekkelig trafikkgrunnlag mellom sentrum og Nesttun?

Jeg er en av de som er meget skeptisk til dette prosjektet. Da er det godt å vite at byrådslederen, som hun uttalte det på Hordaland APs årsmøte, «- forstår den store skepsisen til bybanen». For som hun så treffende sier det ( om hun er rett sitert i BT 16.mars i år):

- Vi har jo ikke noe slikt i Norge, og vi vet jo ikke hva det er. På meg virker det som om byrådet - gjennom bybanen - ønsker å få bygget et minnesmerke eller en «bauta» etter seg selv, mer enn de ønsker å løse et kollektivproblem. Men jeg er åpen for å la meg overbevise at dette er et fornuftig og samfunnstjenlig prosjekt...