Nå er alle som er imot bybanen trangsynte. Han levner meg liten ære. For å gjøre det trekker han inn en rekke forhold som overhodet ikke har relevans til spørsmålet om bussen mellom Sentrum og Nesttun skal erstattes med en bane. En bane som skal delfinansieres med bompenger.

Han avslutter innlegget med å stille meg tre spørsmål. Før jeg svarer på disse, bare noen korte kommentarer til noe av det Bøe bruker som debattgrunnlag.

Skinnegående transport er ikke mer arealeffektiv enn buss. F.eks. legger banen beslag på hele Inndalsveien. For å rydde Inndalsveien slik at banen kan komme frem må der foretas store utvidelser og endringer i trafikkmønsteret ved Kanalveien.

Stålhjul på skinner triller muligens lettere enn gummihjul på asfalt. Men det er jo ikke begrunnelsen for å bygge bybane!

Bøe mener at la skure prinsippet har lagt grunnlaget for byspredningen de siste 50 årene. Jeg blir anbefalt å ta en tur med Stigum Olsen ut i Åsane for å se på den markedsstyrte planløse byutvikling jeg taler så varmt for. Jeg tror heller jeg tar med Bøe. Stigum Olsen kjenner nemlig til de overordnede planene som ligger til grunn for utbyggingen i Åsane.

Bøe mener at banen mellom Sentrum og Nesttun vil danne grunnlag for fortetning. Tenker han da på Storetveitjordet, Storetveitåsen og Slettebakkparken?

At der er mange mennesker i Sentrum på bilfrie dager har jeg registrert. Men jeg har også registrert at på disse dagene er der store publikumsvennlige arrangementer. Jfr. siste helg.

Bøe har nå vært i LA. Enhver sammenlikning her forbigår jeg. Det burde også Bøe ha gjort.

Så til spørsmålene:

Spm: Hvilken begrunnelse har du for å påstå at bybanen er en trussel mot næringslivet?

Svar: Ingen, for jeg har ikke påstått det. Det jeg har påstått er at samferdselsdebatten er altfor mye hengt opp i persontransport. Man glemmer helt at den viktigste transporten er det vi med et fellesbegrep kan kalle for ervervstransport. Den vil ikke ha noen nytte av en bybane.

Spm: Fra et bedriftsøkonomisk perspektiv hvor mange penger tjener vi på andre offentlige oppgaver som veibygging, skoler og eldrehjem?

Svar: Dette er et hummer og kanari spørsmål. BT gir meg neppe spalteplass til å svare, så ta en telefon.

Dersom spørsmålet er retorisk. All offentlig tjenesteyting har sin pris. Det vi diskuterer er hvilke kostnader til samferdsel som gir størst nytte her i Bergen og hvorledes de skal finansieres.

Spm: Hvorfor vil driften av én bybanelinje medføre økonomisk ruin for Bergen når Oslo til sammenlikning klarer å drive 12 (!) banelinjer over og under jorden?

Svar: Jeg har ikke påstått at en bybanelinje vil føre til økonomisk ruin for Bergen, så spørsmålet er vel et utslag av Bøes debattform.

Men her er situasjonen i Oslo, hvor Oslo Sporveier driver buss, trikk og bane: Oslo kommunes tilskudd til Oslo Sporveier er i 2003 budsjettert med kr 780 mill. mot 726 mill i 2002 og 624 mill i 2001.

Kilde: Oslo kommunes budsjett for 2003. Av alle helreiser foretatt av Oslos befolkning, ingen minimumsavstand, hadde Oslo Sporveier i 2002 en andel på 25 prosent som er det samme som prosentandelen for dem som gikk til fots. Bil utgjorde 41 prosent av helreisene

Bl.a. på grunn av store pensjonskostnader i 2002 er 45 prosent av aksjekapital til Oslo Sporveier tapt. Av inntektene utgjorde i 2002 trafikkinntekter 51 prosent og Oslo kommunes tilskudd 31 prosent ekskl. kompensasjon for dieselutgifter.

Trafikken i 2002 viste en nedgang på 1,4 prosent for buss, 2 prosent for trikk og 2 prosent for bane.

Styret er i dialog med eier om den finansielle situasjon, og har besluttet trinnvis reduksjon i trafikkproduksjonen og dermed kostnadsnivået i årene 2003-2006.

Kilde: Årsrapport og regnskap 2002 for Oslo Sporveier avgitt av styret. Konklusjon: Oslo Sporveier klarer å drive kollektivtrafikken i Oslo fordi de får et årlig tilskudd av Oslo kommune i 2003 på kr 780 mill.

Sluttmerknad. Jeg etterkommer ikke Bøes anmodning om å innrømme at bybanen i bunn og grunn er et verdivalg. Men det ser ut som han og andre går inn for bybanen på et slikt grunnlag. Ellers kan jeg ikke skjønne hvorfor man ønsker en bane mellom Sentrum og Nesttun på de premisser som er lagt.

Haldor Høyte