Av Bjørn Kaland,

Bergen

Det er et stort og avgjørende prosjekt Bergen kommune skal ta standpunkt til, en sak som fra økonomisk faglig hold har vært gjenstand for divergerende meninger. Ifølge BT 22.2. er den blitt møtt med økende skepsis. Ut fra de foreliggende planer vil den sette preg på byen langt inn i fremtiden.

Kanskje kan det være av interesse å se tilbake på en tidligere avgjørelse som angikk miljø og byutvikling, nemlig Nygårdstangen. Da utfyllingen av Store Lungegårdsvannet tok til rundt 1920 sto man overfor mulighetene til å skape et fremtidsrettet byområde med plass for byens næringsliv, trivelige boligområder — til alle de institusjoner som hører en bydel til. Det endelige resultat er oss alle så vel bekjent.

Planleggerne for bybaneprosjektet har utvilsomt hatt mange problemer å forholde seg til før de konkluderte med at banen kunne rulle uhindret inn i byen uten protester fra noe hold. Men også i denne saken hendte det som så ofte ellers, at det er umulig å gjøre alle til lags. Private huseiere som i fremtiden vil bli nære naboer til banetraseen har uttalt sin engstelse for eventuelle praktiske og økonomiske problemer dette naboskapet kan føre med seg.

Vi som er bosatt i denne byen og alle de som daglig kjører inn og ut herfra kan stille spørsmål om trafikale problem som fremtiden kan avsløre. Slik traseen er lagt inn til byen kan det føre til store kødannelser. Bybanens entré til byens sentrum er henlagt til Kaigaten. Dette er en ren praktisk løsning i et område hvor også estetiske hensyn burde vært tatt i betraktning. Siden 1865 har Kaigaten vært en av byens vakreste gater, der den ligger med den fredete oasen Marken på den ene siden. På den annen side er den en del av omrammingen av Bergens kulturelle sentrum: Bergen Kunstmuseum, Rasmus Meyers Samlinger, Grieghallen, med flere. Dette er en unik situasjon som man ikke finner maken til i andre europeiske byer.

Banens trasé består av en dobbel skinnegang som er felt ned i gatedekket. I krysset ved Christies gate vil der bli lagt ned et avlastningsspor. Banens endestasjon er i Starvhusgaten mellom Telegrafbygget, som er et av landets fineste byggverk, og Byparken. I gaten vil der bli montert skiftespor for veksling av inn- og utgående vogner. Endestasjonen i Starvhusgaten vil med sitt høye aktivitetsnivå sette et preg på området som vil stå i skarp kontrast til den rolige atmosfære som i dag preger dette området.

Man kan ikke uten videre etablere endestasjonen her uten å ta estetiske hensyn. I en by som Bergen med sin egenart må der tas ufravikelige hensyn til det bestående miljøet. Langt bedre ville det være om endestasjonen blir flyttet til Kaigatens nordøstlige hjørne mot Christies gate. Hele den delen av banetraseen som omfatter strekningen fra jernbanestasjonen til Christies gate vil bli et brutalt inngrep.

Den beste og mest skånsomme løsning må være å legge banen i trasé i en tunnel i det berørte området hvor endestasjonen også blir lagt under gatenivået. Fra Oslo og København har vi de beste eksempler på anvendelse av tunneler i trafikale spørsmål. Er ikke dette også mulig i Bergen?