Det har gitt bergenserne en by med helt spesielle og menneskevennlige boligområder som neppe noen tilsvarende by kan tilby sine innbyggere, og innflyttere.

Bystrukturen har medført at kommunikasjonslinjene er relativt lange i forhold til bebygget areal. De 7 fjell, eller rettere de 6 fjell eksklusiv Askøyfjellet, har imidlertid gitt mulighet for et tidsmessig og effektivt veisystem som byer med tradisjonell struktur ikke kunne ha etablert uten store inngrep i eksisterende boområder. Tunnelene som er bygget bl.a. ved hjelp av bompenger binder bydelen sammen på en fortrinnlig måte.

Ennå er ikke veisystemet ferdig utbygget, men planene er klare og snart vil vi se ytterligere forbedringer av veinettet.

Midt oppe i denne veisatsingen har byens politikere startet planleggingen av noe som kalles bybanen. Den skal i alle fall i første omgang gå fra sentrum til Nesttun og bør vel da kalles Nesttunbanen. Med skam å melde er det uklart for meg hva som er formålet med denne banen. Det kan tenkes 3 alternativ:

Redusere kjøretiden mellom Sentrum og Nesttun.

Redusere luftforurensningen.

Få biler bort fra veiene.

Kjøretiden mellom Sentrum og Nesttun er nå redusert etter de siste veiomleggingene.

Redusert luftforurensning er noe vi alle er opptatt av. Men hvor mange prosent reduksjon vil Nesttunbanen stå for? En slik bane er en langsiktig investering og før eller siden vil nye energimetoder for biler bli introdusert. Tross alt skal også elektrisk kraft produseres, og det ser ikke ut til at der er overproduksjon.

Det tredje alternativ er å få biler bort fra veien. Ja, nå er forholdet det at trafikken mellom Nesttun og Bergen i det vesentlige er borte fra Nesttunveien, Storetveitveien, og Inndalsveien. Det er langs denne traseen Nesttunbanen skal gå, når den ikke går i tunnel. Det betyr at Nesttunbanen blir en lokalbane for dem som bor langs traseen. Det er deres biler som i tilfelle skal bort fra veien. Hvorfor akkurat dem? Vet vi hvor mye de kjører mellom Nesttun og Bergen? Det vet sikkert veiplanleggerne, men det de også vet er at bilen helt overgår Nesttunbanen i fleksibilitet. Det betyr etter min mening at de som kommer til å ta banen er de som i dag tar bussen på strekningen mellom Nesttun og Bergen.

For trafikanter sør for Nesttun vil det såkalte «park and ride»-prinsippet neppe ha interesse. Før man har fått parkert, vil man være langt nede i Fjøsangerveien, så effektivt er nå det nye veisystemet.

Dersom formålet med Nesttunbanen er å få biler bort fra Bergen sentrum så har man klart det allerede. Så vidt jeg kan bedømme er det flere biler som parkerer ved de store kjøpesentrene enn de som parkerer i Bygarasjen. Problemet for sentrum er jo at der er for få som velger sentrum som sitt handlested. Nesttunbanen vil etter min mening ikke øke antall handlende i sentrum. Og så er det dette med å forlenge banen til Lagunen. Er det for at man skal kunne reise lett og enkelt fra Lagunen til sentrum eller fra sentrum til Lagunen?

Bare en brøkdel av byens befolkning vil kunne ha nytte av Nesttunbanen. Men alle bilister skal være med å finansiere banen. Bompenger er politikernes Sareptas krukke. Det forunderlige er at de som argumenterer med «bilen bort fra veien» som argument for Nesttunbanen, også mener at banen skal finansieres med bompenger. Men da må der være noen som kjører bil, går jeg ut fra. Dersom alle biler ble borte fra veier og gater, hvem skal da betale bompenger? Det betyr at politikere som argumenterer med «bilen bort fra veien» og samtidig skal finansiere banen med bompenger, nærmer seg demagogien i sin argumentasjon.

Bompengefinansiering kjenner vi i Bergen helt fra Ulrikstunnelen ble bygget og jernbanens Nesttunbane ble nedlagt. Bompenger var basert på et kost nytte prinsipp.

Da bompengeringen ble etablert i Bergen i 1985 var det på mange måter en videreføring av dette prinsippet. Det ble krevd inn så mye bompenger som man trengte for i løpet av 15 år å bygge det såkalt tjenlige veinett. Finansbyråden i Bergen uttaler i BT for 31. mars d.å. «Men vi har jo sett at bompengeringen har kastet av seg mer penger enn det har vært bruk for». Jeg har tidligere i et innlegg i BT pekt på at konsekvensen av dette skulle vært å sette ned bompengesatsen. Argumentet om «indeksregulering» av bompengesatsen fra kr 5,— til kr 10,- var etter min mening ikke holdbart og direkte i strid med det som var forutsetningen for hele bompengeringen.

Det er også karakteristisk at finansbyråden bruker formuleringen «har kastet av seg» i stedet for «innkrevd».

Det er også bemerkelsesverdig at man tar sikte på å finansiere Nesttunbanen med bompenger når det i dag ikke er lovhjemmel for en slik finansiering. Kommunen bruker titalls millioner kroner på prosjektering av en bane hvor finansieringen ikke er på plass.

Inntekter fra parkeringsselskapet er nevnt som en alternativ finansieringskilde. Overskuddet fra parkeringsselskapet går i dag inn i bykassen og kan likestilles med andre frie inntekter til bykassen. Tar bystyret parkeringspenger til Nesttunbanen vil det gå på bekostning av andre primære kommunale oppgaver.

Men det mest utrolige med hele denne finansieringsgymnastikken er at de av byens innbyggere som ikke noen gang vil kunne få nytte av banen, skal være med å finansiere anleggskostnadene og driften i form av bompenger. Dette er et eklatant brudd på selve grunnideen bak bompengesystemet. Og igjen er det sentrumstrafikken som skal rammes. Ønsker byens politikere at byens sentrum skal avgå ved en stille død på grunn av mangel på kunder?

Følger man det nye prinsippet om at det er de som ikke har nytte av banen som skal betale underskuddet, var det mye bedre å oppheve bompengeringen rundt sentrum og i stedet etablere bompengeringer rundt byens større kjøpesentre. For eksempel kr 50,-. for å komme til Åsane Senter, Vestkanten og Lagunen. Dette tilsvarer omtrent det det i dag koster å parkere i Bygarasjen.

Konklusjonen min er klar. Stopp ytterligere planlegging av den såkalte bybanen. Skrinlegg prosjektet for godt, og i tide. Bruk planleggingspengene til formål som er bedre egnet til å utvikle byen vår til et godt sted å bo og arbeide i.

Haldor Høyte