Men hva er Bergens kanskje viktigste merkevare? Jo, byen selv, slik den ligger mellom fjord og fjell, i vakker natur, viden kjent for sin unike bygningsarv fra mange århundrer, utviklet i brytningen mellom internasjonale og lokale tradisjoner. Norges største og vakreste treby.

Jeg tok det som en spøk da Høyre første gang programfestet å legge ned Byantikvaren i 1995. Nå forstår jeg at de mente alvor. For det Byrådet nå foreslår, er ikke en omorganisering av byantikvaravdelingen — slik byråd Lisbeth Iversen proklamerer - men det er bortimot en total rasering av en ytterst kompetent fagavdeling.

Det snakkes ofte varmt om hvor viktig det er å utvikle og beholde spisskompetansemiljø i Bergen og på Vestlandet. Byantikvar Siri Myrvoll har meget bevisst bygget opp sin stab med tverrfaglig og unik kunnskap. Universitetet i Bergen har gjennom 1990-tallet hatt en egen linje for arkitekturhistorie og bygningsvern innen kunsthistoriske studier. Mange kandidater har spesialstudier nettopp om Bergens bygningshistorie i eldre og nyere tid. Fagfolk med denne spesialkompetansen er sjelden vare, og de danner kjernen i byantikvaravdelingen. Dette er etterspurt kunnskap i andre store byer i Norge. Har Bergen - med sine mange byggeprosjekter i historiske miljø - råd til å miste denne kompetansen?

Byantikvaravdelingen er blitt lagt merke til internasjonalt, og dens ubestridte kunnskap har vært en viktig vare Bergen by har kunnet tilby regionen: Fra nyttår skulle Byantikvaren overta forvaltningsansvaret for kulturminnevernet fra fylket. Dette bør ikke gjøres, dersom det fagmiljøet som var en forutsetning for at Bergen fikk dette ansvaret, ødelegges.

Dersom Byrådets meget ukloke forslag blir vedtatt, vil det vekke oppsikt nasjonalt og internasjonalt: Ingen god reklame for en by som det siste tiåret har sittet i styret for Organization of World Heritage Cities, sågar med presidenten i 2000-2001. I dag ivaretar kommunalråd Anne-Grete Strøm-Erichsen styrevervet på vegne av byrådsleder Monica Mæland. Kompetansen hos Byantikvaren i Bergen ble vurdert som så høy, at Siri Myrvol i 2000 ble anmodet om å overta som generalsekretær for Organization of World Heritage Cities, med sine 200 medlemsbyer.

Næringsrådet i Bergen bør stille seg i front for forsvaret av Byantikvaren i Bergen. En ekskursjon til Gamla Staden, med forståelse av den magnetfunksjon bydelen har fått for hele Stockholm, ville gi en forståelse av hva Vågsbunnen kan bli for Bergen. I stedet for å klage over manglende parkeringsplasser i sentrum, burde det bergenske næringsliv se på hvilke fortrinn de har ved å drive butikk i en historisk by som Bergen. Miljø, estetikk og kulturtilbud er viktige faktorer for at næringsliv og fagfolk skal slå seg ned og satse på Bergen som kultur- og næringsby. Og de som tror at det å kvitte seg med Byantikvarens avdeling vil fjerne en propp i systemet for byggesaker, vil kanskje få seg en overraskelse. Uten fagfolk vil nok saksbehandlingstiden langt overskride de 11 dager som i dag er gjenomsnitlig behandlingstiden.

Så Lisbeth Iversen: Hvis du da ikke selv planlegger å tre inn som saksbehandler i egen byrådsavdeling: Vend om i tide, det er ingen skam å snu!

Og Herman Friele: Hva er en borgermester uten sin Kardemommeby? Er det tilstrekkelig med Bryggen som kulisse for din borgermestergjerning?