Nå er det vel kanskje bare den eldre generasjon som bruker navnet, da den i dag offisielt heter Bjørgeveien. Veien mellom Bjørndalstræ og Sementbroen på Straumevegen ble påbegynt under krigen av tyskerne som brukte russiske krigsfanger som slavearbeidere, og ble på folkemunne straks kalt Burmavegen etter Burmavegen som ble bygget av japanerne, også ved hjelp av krigsfanger, derav mange engelskmenn.

Burmavegen ble gjort ferdig i Laksevåg kommune fra Bjørndalstræ til grensen mot Fana kommune før krigen var slutt. Arbeidsledigheten like etter krigen blant alle dem som hadde vært på tyske anlegg gjorde at flere veganlegg ble satt i gang som «nødsarbeid». Av dem var Burmavegen på strekningen Laksevåg grense-Straume i Fana. Fana kommune døpte den da dessverre Bjørgeveien, sannsynligvis fordi den for dem førte til siste gård i Fana mot Laksevåg, nemlig Bjørge. Såvidt jeg vet ble den skiltet og eiendommene langs den påført nummerskilt først etter at Bjørge ble innlemmet i Bergen i 1955. Bjørgeveien er et ulogisk navn, idet den ikke fører til Bjørge, men til Bjørndalstræ eller til Straume, avhengig av utgangspunktet. Burmavegen er et logisk navn, idet alle skjønner at den ikke fører til Burma, men må ha en annen grunn til at navnet er valgt. Bergen har flere plasser og gatenavn hentet fra folkemunne, så i dette tilfelle ville et navneskifte følge gammel tradisjon. Jeg har ivret for at vegen må få tilbake sitt opprinnelige navn, som fremdeles lever på folkemunne, og har tatt saken opp gjennom avisinnlegg og med gate— og veinavnutvalget i kommunen, men uten resultat. Jeg prøver meg igjen, idet jeg håper at jeg har folkeopinionen med meg. I forbindelse med det store arbeidet som nå pågår med å skifte veiskilt fra veg til vei, ville det passe fint å skifte Bjørgeveien-skiltet med Burmaveien-skilt.

Av Martin Hove,

Bjørge