Tradisjon, er ordet guttene gjemmer seg bak. Og med støtte fra gamlekarene. En tradisjon som startet med gutter i buekorps, og som tydeligvis er ønsket skal fortsette slik.

Hovedkomiteen for Buekorpsenes Dag 2002 stiller seg positiv til at Vågens, Lungegaardens og Løvstakkens Jegerkorps er med på arrangementet. Men Sjefsrådet har allikevel avvist søknadene deres. Sjef for rådet uttaler at Lungegaardens ikke er et buekorps slik han ser det. Da skal jeg fortelle deg en ting kjære sjef: Lungegaardens er et buekorps. Til og med tradisjoner! De jobber og sliter. Unge jenter. Uten et stort apparat bak seg, uten en haug med gamlekarer full av tradisjoner. De er et selvstyrt buekorps, som kjemper for aksept fra blant annet guttunger full av fordommer. Når argumentasjon som: «dere er for få» står på trykk, blir jeg enda mer provosert. Hvordan i all verden skal disse 3 buekorpsene kunne utnytte rekrutteringspotensialet når de ikke kan vise seg frem eller ha en «gulrot» som buekorpsenes dag ?

Noen må lære disse guttene oppdragelse og historie. Få dem til å forstå at vi ikke lever på slutten av 1800 tallet. At samfunnet har beveget seg over til likestilling. Også blant jenter og gutter. Også i buekorpsmiljøet. Kan Bergen som kulturby være stolt av at en av våres eldste og kanskje viktigste kulturinnslag i bybildet fremdeles ikke følger med i tiden?

Når buekorpsmiljøet generelt sliter med rekruttering, kan jeg ikke forstå annet enn at både jente og guttekorps har godt av et samarbeid. Det trengs litt ekstra blest om buekorpsene i byen vår, men jeg tviler sterkt på at krangel før Buekorpsenes Dag skaper den ramme og helhet som trengs .

Kjære Buekorpsgutter: Nå må dere ta opp kampen med tradisjonen. Vise at dere ønsker å være inkluderende. Vise jentene den respekten de fortjener! Og kanskje dere vil bli husket for den generasjon buekorpsgutter som torde å utvikle tradisjonen …

Av Pål H. Thorsen

Leder Auf i Bergen