DEBATT

Av Borghild Lieng (Ap),

bystyrerepresentant,

leder Årstad bydelsstyre

«Byrådet får kritikk for budsjettstyring» lyder BTs overskrift, i sin kommentar til revisjonssjefens fremlegg til revisjonsberetning.

«Det er ganske oppsiktsvekkende» sier leder av kontrollutvalget, og representant i bystyret, Ragnhild Stolt-Nielsen (H).

Årets regnskap, og årets revisjonsberetning, bør nok leses nøye. Av mange. I en nylig fremlagt evalueringsrapport av de to reformene Bergen har gjennomført denne perioden, bydelsreformen, og ikke minst også parlamentarismen, fremhever evalueringsgruppen — NIBR, Rogalandsforskning og Rokkansenteret - den betydning mindretallssituasjonen har hatt, ikke minst også når det gjelder økonomistyring.

Hvem har så et ansvar for dette?

Flere parter.

Det må være tillatt å peke på følgende generelle bakteppe: Den sittende regjering, og det sittende stortingsflertall, har gjennomført en skattelette på 19 milliarder i denne stortingsperioden. At velferdsproduksjonen i kommunene er presset når et så høyt beløp er tatt vekk fra offentlig sektor, bør egentlig ikke forundre noen.

Men for å vende tilbake til vår lokale arena i Bergen - fokuset må rettes mot bystyresalen, det er her ansvaret ligger, til syvende og sist. Innføring av parlamentarisme må ikke føre til at bystyret glemmer sitt overordnede ansvar for å gi byen et styringsdyktig budsjett i samsvar med de reelle rammer.

De skiftende flertall i bystyresalen som har avtegnet seg i de ulike saker, hvor også Stolt-Nielsens eget parti Høyre en rekke ganger har inngått, «regnbuealliansen» kan her være et stikkord, har gjort det ene kostnadsdrivende vedtak etter det andre gjennom denne perioden.

Noen av oss har gjennom et stykke tid prøvd å formidle følgende - nokså alvorlige - forhold for Bergen, nemlig det betydelige gap mellom kommunens aktivitetsnivå, og de økonomiske rammer. Dette gap er antakelig i størrelsesorden 200 mill. for kommunen samlet.

Det er meget betimelig at revisjonssjefen tar dette opp i sin beretning.

Å ha en politisk utkikkspost fra bydelsnivå gjennom denne perioden, er meget tankevekkende og nyttig. De praktiske konsekvenser av de vedtak vi fatter i bystyret, kommer nemlig på denne arena mye klarere til syne.

Flere i bystyret burde virkelig prøve dette!

Som også evalueringsrapporten fra NIBR m.fl. peker på: Konsekvensene av gapet mellom bystyrets politiske ambisjonsnivå, og de tilgjengelige rammer, kommer meget klart til syne på bydelsnivå.

Dette gap skapes - må vi nok erkjenne - i bystyresalen - og kommer til syne på tjenestenivå, dvs. i all hovedsak (85 prosent) i bydelene.

Når en for øvrig ser på de økonomiske resultater, så ser en først og fremst for bydelenes vedkommende at de har levert ulike resultater. Der hvor man åpenbart har fått betydelige problemer, er det selvsagt meget viktig å gå hurtig og konkret inn og følge dette tett opp. Jeg kan ikke se at det ut fra økonomiresultatene skulle være grunnlag for å felle en felles dom over bydelene samlet.

For øvrig følgende bemerkninger:

I den grad den nylig fremlagte Agendarapporten, som har sammenliknet kommunenes ressursbruk på de ulike områder («Kostra-tallene») har truffet riktig, så bruker Bergen mindre ressurser på administrasjon enn Trondheim. Hvorfor partiet Høyre derfor ivrer så sterkt for at Bergen skal innføre Trondheims modell, den såkalte flate struktur, eller 2-nivå-modell, synes for meg å være litt pussig.

For øvrig har enkelte av bydelene i Bergen innført denne flatere modell, uten at utfordringen med økonomistyringen synes å ha blitt enklere av den grunn.

Når det nå synes å være så stor interesse for å kaste kommunen ut i nye omorganiseringer - det kan nok være klokt å reflektere over NIBR-rapportens anbefaling om å la de to reformer få gå seg til, før man vurderer større endringer.

Ikke minst med tanke på den åpenbare utfordring å bringe økonomistyringen i Bergen under kontroll.

Det blir ikke lettere å hente inn dette gapet på rundt 200 mill. hvis man først skal kaste om på organiseringen av betydelige deler av det kommunale apparat.

Jeg har hatt anledning til å følge sammenslåingen av to forholdsvis store bydeler på nært hold, og vil si at vi må være klar over at det tar betydelig tid og ressurser å få store organisasjonsendringer på plass. Når problemet er at vi mangler ressurser i forhold til det omfang vår tjenesteproduksjon har, må vi bruke ressursene rett!

Men vi må gå konkret inn og løse problemene der de har avtegnet seg.

I Bergen vil det være både klokt og nødvendig å sette i gang et 3-årig program for å bringe aktiviteten i samsvar med rammene.

Hva som enn måtte skje etter valget - ett markant ønske vil jeg få komme med for Bergen: Byen vil trenge et flertallsstyre, som er villig til å ta et samlende ansvar for å styre den økonomiske skuten inn i trygt farvann.

Parlamentarisme synes nok bare å være en god idé i Bergen i den grad det lykkes å danne forpliktende og klare flertall som basis for byrådet.

Som vi også ser på landsplan - mindretallsstyre er en dyr styringsform.

Er dette så en kritikk mot «mitt eget» byråd?

Det er først og fremst en kritikk av de bystyreflertall i de ulike utgiftsdrivende vedtak vi gjennom perioden har fått. Jeg sier igjen: Innføring av parlamentarisme må ikke føre til at bystyret glemmer sitt overordnede ansvar for å gi byen et styringsdyktig budsjett i samsvar med de reelle rammer.