Det går ikke slik politikerne hadde planlagt med den omstridte kjøkkenreformen.

  • Budsjettproblemene gjør at eventuelle innsparinger på kjøkkenet ikke kan brukes til å bedre kvaliteten på pleien.
  • Private må produsere langt mer av institusjonsmaten enn bystyret har forutsatt fordi et planlagt kommunalt kjøkken blir for dyrt.
  • Seks private sykehjem vil heller produsere maten på eget kjøkken fordi de mener maten produsert på storkjøkken blir for dyr.

Private er billigst

Det var byråd Helen Fløisand som selv slapp den største bomben på et internt møte for gruppelederne i forrige uke. Da uttalte hun at budsjettproblemene ville gjøre det vanskelig å få råd til et kvalitetsløft på institusjonene. Et hovedargumentet for den omstridte reformen har helte tiden vært at utgiftene man sparer på kjøkkendrift skulle brukes til å styrke pleiesiden på sykehjemmene.

Fløisands opplysninger bekreftes i tilbakemeldinger Bergens Tidende har fått fra flere bydeler. Det blir vanskelig å få til et kvalitetsløft, men innsparingene på kjøkkensiden gjør det mulig å redusere på kuttene som må gjennomføres i høst og til neste år. Samlet regner kommunen med å spare rundt 25 millioner kroner. Det målet står fortsatt fast.

Men dette er ikke det eneste problemet kjøkkenreformen står overfor. Bystyret vedtok i fjor at halvparten av maten skulle leveres fra kommunale kjøkken, men det viser seg å bli for dyrt. For ombyggingen av Fyllingsdalen sykehjem, som skulle stå for produksjon av mat til hjemmeboende, blir altfor dyr. Hele 28,5 millioner kroner. Konsulentfirmaet Interpro mener prisen per måltid blir for høy, og foreslår at private i stedet får overta. Det går frem av et internt notat BT har fått tilgang til.

Produserer på Haukeland

Bergens Tidende er kjent med at det allerede har vært foretatt befaringer på Haukeland sykehus, der Eurest leverer all mat til sykehuset. Eurest er en av tre som har levert tilbud til kommunen. Nå vil det selskapet som vinner anbudet også få produsere den maten som etter planene skulle vært produsert på Fyllingsdalen sykehjem.

Dermed ender kommunale kjøkken opp med drøye 30 prosent av produksjonen, og ikke 50 prosent, slik bystyret vedtok. Markedet for levering av mat til hjemmeboende vil øke kraftig i årene som kommer, og dermed blir den kommunale andelen enda mindre.

Private faller fra

I utgangspunktet skulle alle private institusjoner, med unntak av Adventkirkens eldresenter og Betanien være med i reformen. Men ytterligere fire sykehjem, blant annet byens største, Bergen Røde Kors sykehjem, har takket nei. Det betyr at nærmere 20 prosent av markedet faller vekk.

— Vi mener maten er svært viktig. Den er en del av den service vi vil gi til våre beboere. Med eget kjøkken blir vi mer fleksible og vi kan blant annet avholde minnestunder med servering. Det har vært så mye frem og tilbake når det gjelder reformen at vi vil prøve å se om vi kan drive kostnadseffektivt for oss selv. De prisene som er antydet kan tyde på at vi kan klare det, sier økonomisjef Peter Hagelsten på Bergen Røde Kors sykehjem.