Silje (31) sitter hos lånekonsulenten i banken, hun skal kjøpe leilighet. Hun er blitt bedt om å sette opp et månedsbudsjett, banken vil vite hva hun bruker penger på. Konsulenten stusser litt.

— Dette matbudsjettet var skrekkelig lite - du kan da ikke leve av dette, spør hun. Silje fører pekefingeren nedover punktene i budsjettet.

— Jo, for mesteparten av matpengene går i denne posten, sier hun, og peker på punktet «spise ute». For Siljes økonomi likner ikke på økonomien til barnefamiliene, foreldrene hennes, eller bestemoren hennes. Silje bor i singelland, og bruker penger på en måte som avspeiler det. Mens Silje før var en av få, er Silje og vennene hennes i ferd med å bli den dominerende konsumentgruppen i de vestlige landene. Noen kaller det Bridget-økonomien.

Forsørger, nei!

Bridget Jones, Ally McBeal, Friends, Sex in the City. Det er gammelt nytt at singellivet er et yndet tema i underholdningsindustrien. Det er særlig kvinnene det handler om. Kvinner som lykkes på jobben, men som har et kaotisk og underholdende privatliv.

Mens det før var krise å våkne opp ugift som 30-åring, er det i ferd med å bli normen. Folk gifter seg senere, eller ikke i det hele tatt. Det er blant annet 30 år med kvinnefrigjøring som nå slår inn. Kvinner har like høy utdanning som menn, og problemstillingen med å finne en forsørger virker så uendelig fremmed. De synes det er gøy å jobbe, de synes det er gøy med pengene og friheten, og de bruker mer penger på reiser, uteliv, klær og kultur.

Magasinet Economist har like godt døpt den økonomiske effekten av singellivet til Bridget Jones-økonomien. For det er penger å tjene på folk som ikke har mer enn et ekko og ingredienser til gin & tonic i kjøleskapet. Folk som ikke orker å bruke 30 minutter på å lage en middag det tar tre minutter å spise, som bruker byens cafeer, restauranter og barer som en utvidet stue og holder liv i mer enn en servitør i byens restaurantstrøk, 30-åringer som kan prioritere det siste innen skiutstyr fremfor parkdress til fireåringen, skaper også et utvidet marked for byens sportsforretninger.

Det amerikanske meningsmålingsbyrået US Census Bureau registrerte at tallet på enpersonhusholdninger for første gang oversteg tallet på familiehusholdninger i løpet av 2000. Økningen siden 1990 har vært på hele 20 prosent, mens den totale økningen i tallet på husholdninger var på under 15 prosent. Mange av dem er fremdeles enker, skilte, eller eldre mennesker. Men den største veksten er i gruppen unge, enslige som bor alene. Tendensen er den samme i alle vestlige land.

Forbruker utenfor hjemmet

Det er ikke bare penger å tjene på 32 år gamle kvinner som kjøper Bridgets dagbok, og ler seg skakk i ren gjenkjennelse, eller som går på kino og sikler over Hugh Grant og Colin Firth i filmversjonen av Bridgets dagbokår. Det handler selvsagt om markedsføring av varer og produkter overfor en gruppe som er mer tilbøyelig til å kjøpe nye ting, og har mindre innarbeidede vaner enn andre grupper har.

Det handler også om en gruppe som, selv om de bedyrer at de elsker å bo alene, også elsker å møte likesinnede utenfor den dyre sentrumsleilighetens fire vegger. Det er de som bruker kaffebarene, det er de som bruker restaurantene på hverdagene, det er de som nysgjerrig prøver de nye drinkene. Ifølge The Economist bruker for eksempel likørprodusenten Curvoisier dette bevisst. De henvender seg til kvinner i markedsføringen sin, fordi de vet at de er åpne for å prøve nye ting, og kan skape nye trender.

Når innbyggerne i singelland er ferdige med studietid og kollektivtid, flytter de i egne leiligheter, og skaper seg sin egen husholdning. Økningen i tallet på enehusholdninger har sannsynligvis større betydning for veksten i forbruket enn all annen befolkningsvekst i de vestlige landene. De fire jentene som bodde i kollektiv, og delte på Jif-flasker og telefonabonnement i studietiden, flytter gjerne hver for seg og kjøper fire Jif-flasker istedenfor en, de får hver sitt avisabonnement, hver sitt telefonabonnement, og de kjøper hver sitt brød, hvorav halvparten som regel ender i bosset. Slikt blir det forbruksvekst av.

Kostbar livsstil

Livsstilsreklamen på tv, og reklamen i de glansede magasinene både avspeiler og forsterker utviklingen i singelland. Vi får inntrykk av at alle som lever alene har et rikt og festlig venneliv, at de har god tid til å dyrke seg og sine interesser, og at de generelt kan tillate seg å være selvopptatte på heltid.

Men det er dyrt å leve i singelland når verden er støpt i kjernefamilieformen.

I forrige valgkamp begynte vi å merke at innbyggerne i singelland begynner å bli en politisk sterk gruppe i årene som kommer. Ensliges økonomi kom så vidt på dagsordenen ý det er ikke de som bidrar til å øke spareraten akkurat, og det koster å betale like høye kommunale avgifter og telefonabonnement som en familie på fem, eller å betale ekstra for ensengsrom på hoteller.

Enslige statssekretærer, og eneboere i alle aldre stilte opp for å illustrere temaet. Vi har neppe hørt det siste fra dem, eller Bridget, eller alle de andre i singelland. For de blir bare flere, og en eller annen gang i livet skal de aller fleste av oss tilbringe tid i den verden.