Jeg trivdes svært godt, og jobbet mye, var en de kunne ringe til og jeg steppet inn. Men etter hvert oppsto en uheldig situasjon. Jeg oppdaget at et par av mine kolleger var utsatt for mobbing/rasisme. Etter en tid, og på oppfordring, meldte jeg fra til ledelsen.

Sjokket var stort da en mellomleder sa at jeg var uønsket som ekstravakt fordi jeg hadde meldt fra om det som foregikk. Der er grunn til å tro at kameraderiet rådet. Jeg var nå uten jobb og inntekt, juridisk har jeg ingen rettigheter fordi jeg bare var ekstravakt. All den tryggheten jeg hadde følt ved å jobbe ved denne institusjonen var borte. Etter stort press fra fagforeningen måtte ledelsen kapitulere og gi meg en liten deltidsstilling, men ikke ved den avdelingen der jeg var før. Jeg må nevne at den som utførte handlingene hver dag gikk til sitt arbeid, mens jeg som hadde meldt fra måtte gå. Rykter oppsto, og jeg var ikke fysisk til stede for å kunne forsvare meg selv. Min rettferdighetssans var svekket og maktesløsheten førte til depresjon som igjen førte til sykemelding. Det økonomiske tapet var i aller høyeste grad et problem, men min svekkede rettferdighetssans var ubønnhørlig det verste.

Nå er det snart valg. Ifølge arbeidsmiljøloven har man plikt til å varsle når mobbing eller andre uverdige/ulovligheter ting pågår. Jeg er nok ikke den eneste varsleren som har fått svi, moralen man lærer er å stikke halen mellom beina og svikte dem man bør hjelpe. Er det dit man vil?

Mine barn opplevde en mor som jobbet og trivdes. Plutselig er mor hjemme. Mor gråter, mor snakker i telefon, mor går til advokat. Barn er ikke dumme, de går innpå deg og krever svar: Hvorfor jobber ikke mor mer? De hører bruddstykker av samtaler, de lærer. De lærer at det lønner seg å passe egne saker, de vil ikke våge å forlate sin tilskuerplass når mobbing skjer i skolen, for de har jo sett hvordan det gikk med mor.

Jeg ber politikerne ta varsleren på alvor og gi beskyttelse. Arbeidsmiljøloven § 12 er ikke god nok i praksis. Vi voksne kan ikke være tydelige voksne slik som forventet av oss når barn mobber, når vi selv ikke kan håndtere mobbing på arbeidsplassen på en trygg og profesjonell måte. Jeg har av hensyn til både meg selv, min familie og andre involverte valgt å være anonym i dette innlegget.

ANONYM