Av Frode Helmich Pedersen,Bergen

Jeg tilhører selv de irriterte. Torgallmenningen minnet en stund mest om en blanding av et eldresenter og en new-age nerveklinikk, og var ikke noe trivelig sted å være. Nå bør man imidlertid alltid prøve å være tolerant og å unngå unødig surmagethet overfor mennesker med annen smak enn en selv. Stikkordet i forhold til musikk i Bergen sentrum bør altså være variasjon . Etter to dager med panfløyte-musikk kan russisk folkemusikk være en velkommen avveksling.

Det finnes imidlertid et annet musikalsk irritasjonsmoment i sentrum, og det er det som strømmer ut fra Fotballpubens lokaler hver gang en Brann-kamp er i emning. Jeg bor selv i den umiddelbare nærhet og har dermed fått mer enn en rimelig dose med høylytte Brann-sanger. Nå bør man som sagt vokte seg for å være surmaget, og vanligvis er en skikkelig fest mer verdifull enn nattesøvnen til et par grinebitere. At Brannfansen fester før en kamp, er både naturlig og forståelig. Igjen er stikkordet — blant annet - variasjon. Når man for eksempel plages av en fest i underetasjen, får man i det minste et visst musikalsk utvalg, og slipper å høre det samme om igjen og om igjen. Arrangørene av Brann-festene på fotballpuben liker på sin side å spille de samme åtte sangene på hver eneste fest, året rundt. Det dreier seg om et knippe Heia-Brann -sanger og et par kjente melodier med hjemmelaget Brann-tekst. Disse spilles fra omtrent klokken tre om ettermiddagen frem til kampen begynner, akkompagnert av ivrige supporterstemmer. Volumet er såpass høyt at musikken også når for eksempel Fjellveien, til glede for de Brann-frelste som bor der. Det er også praksis at de festende står fritt til å stemme i en annen sang enn den som går over høyttaleranlegget.

Selv om jeg er interessert i selve kampen, er oppladningen altså svært irriterende. Det er mye forlangt at alle som jobber i nærheten av fotballpuben etter klokken tre skal godta en til to ødelagte arbeidsdager i uken med et smil bare fordi noen vil ha det gøy på fotballkamp. Jeg innser imidlertid at dette ikke kommer til å forandres. Men når de først absolutt skal ødelegge, hvorfor kan de ikke gjøre det med et mer variert repertoar? Hvor vanskelig kan det være å snekre noen nye tekster på kjente melodier når nivået ligger der det gjør: Oslo by har så mye den kan by på, så mye vi kan spy på, steder vi kan sette i brann. Dette er for øvrig ikke en feiring av Brann, men en feiring av egen stupiditet, ettersom de som synger stort sett er voksne folk. Jeg synes det er usjarmerende.