I dag kan man derimot spørre om vi ikke like godt kan omforme slagordet i retning av det som antydes i overskriften. For med de siste forordninger BIR har satt i verk når det gjelder papirsortering, kan mange kanskje begynne å lure på hva vi egentlig skal med et offentlig renovasjonsvesen. Må vi ikke snart til med en liten mini-miljøstasjon foran hvert eneste hjem i alle fall?

For noen år siden var den store slageren å hjemmekompostere kjøkkenavfall. Komposten var en fin ting å bruke i hagen (som antakelig alle hadde?). Dette tiltaket er det blitt merkelig stille om. Jeg har ingen problemer med å forstå det, etter mislykte forsøk med pillråtne kompostbinger i ýmiljøriktigý tre, uutholdelig stank og sure naboer. Kort sagt: Jeg sluttet med det. Så kom papirsorteringen. Først varsomt, med oppsamlingsdunker på egnete steder i nærmiljøet.

Vi vennet oss etter hvert til at tomme melke— og juicekartonger skulle stå på rekke og rad på kjøkkenbenken til dekorasjon, i påvente av å bli til miljøriktige «kubber». Så kom strengere påbud, med egne papircontainere, (som ble tømt omtrent halvparten så ofte som det var behov for). Men vi hadde i alle fall et sted å legge tomgodset. Nå skal vi altså til å stille kartongene opp til pynt igjen, før turen til «returpunktet». Dessuten skal konvolutter og dorullkjerner og jeg vet ikke hva, nå tilbake i «restavfallet».

Jeg må innrømme at jeg etter hvert lurer på hva det er. Vi skal få renere gjenvunnet papir, lover BIR oss. Det er sikkert bra. Samtidig er BIR så omtenksomme at de vil spare oss for utgiftene med den dyre papirgjenvinningen. Er dette den virkelige årsaken til ekstraarbeidet vi blir påført? Eller er det rett og slett blitt for vanskelig selv for BIR å kildesortere? Er det for dyrt for oss forbrukere å ha et renovasjonsvesen som gjør jobben sin? Har BIR undersøkt våre holdninger til dette?

Ikke som jeg har sett i alle fall. En holdning vet man imidlertid om: Vi er livredde for å være miljøsvin! Om ikke lenge tar vi nok kjøreturen til returpunktet i «nærmiljøet» med ukens kartonger. De uten bil skal formodentlig ta det som en hyggelig søndagstur, ý med de tomme kartongene i ryggsekk.

Men for all del: Spar oss for en tredje container. For kartonger. Med rødt lokk. For det er grenser for hvor mange grå kasser vi orker å ha stående rundt oss! Selv i dag har jeg problemer med å åle meg frem til inngangsdøren i rekkehuset mitt.

Av Leif Rune Hausvik, Laksevåg