I noen tiår har vann— og avløpsetaten i Bergen kommune hatt et høydebasseng for drikkevann i Stendafjellet. Fra Kismul vannbehandlingsanlegg pumpes drikkevannet opp i et råsprengt fjellbasseng som rommer 30.000 kubikkmeter vann. Dette forsyner 18.000 personer og en rekke bedrifter i Fana med drikkevann. Bunnen av drikkevannsbassenget ligger på kote 120. Dette er 2 meter høyere enn høyeste punkt for det fremtidige bosslageret, som vil ligge på kote 118. Høyeste fjelltopp på Stendafjellet er på kote 260.

Fana Stein & Gjenvinning (FSG) står bak planene om avfallsdeponiet. Fana Stein AS som er et utspring av FSG, driver i dag utsprengning inne i Stendafjellet for å skaffe råstoff til pukkverket.

8 enorme fjellhaller

I løpet av 20 år planlegger Fana Stein AS å ta ut 6,2 millioner tonn med stein fra Stendafjellet. Steinen blir knust i ulike kvaliteter fra hagesingel til bestanddeler i veiasfalt og pukk som entreprenører bruker i fundamentene for veier og bygninger. Deponiet i Stendafjellet kommer til å bestå av 8 enorme fjellhaller. De to som er ferdig utsprengt, er hver på 160 x 25 x 50 meter. (Hver enkelt av hallene ville kunne gi plass til flere bygninger på størrelse med rådhuset i Bergen.) De seks fremtidige hallene blir 200 meter lange, like høye og brede som de eksisterende hallene.

Til sammen vil de 8 hallene gi plass til inntil 3 millioner tonn avfall. Det vil ta ca 20 år å fylle opp berghallene. To av hallene er sprengt ut allerede. Avstanden mellom drikkevannsbassenget og den nærmeste avfallshallen blir 300 meter.

FSG ønsker å bruke de enorme fjellhallene til å ta imot og lagre lettere forurenset avfall. Avfall som i dag lagres under åpen himmel, kan i fremtiden oppbevares på en trygg og miljøvennlig måte inne i Stendafjellet. Det er bare på tale å lagre avfall som ikke kan brennes, komposteres eller gjenbrukes. Eksempler på slikt avfall er gips, enkelte typer glass og lett forurenset jord. Myndighetene stiller meget strenge krav til hvilke typer avfall som kan deponeres i anlegget. Spesialavfall vil ikke bli lagret her.

- Ikke fare for forurensning

Planene krever konsekvensutredning og den er nå ferdig fra Asplan Viak, Norconsult, Noteby og Multiconsult. I denne utredningen konkluderes det med at et fjelldeponi som dette gir bedre kontroll med deponerte masser enn et åpent deponi. Utredningen peker på at det ikke er noen reell fare for at vann vil lekke ut fra bossanlegget. Det er enda mindre sannsynlig at vannet som kommer inn i deponiet vil kunne spre seg til drikkevannsbassenget. Dette skyldes tettheten i fjellet, grunnvanntrykk og høydeforskjellen mellom deponi og drikkevannsbassenget. Det er heller ikke fare for spredning av forurensning via grunnvann eller overflatevann til private drikkevannsbrønner eller andre vann i området.

Konsekvensutredningen konkluderer slik: «Det er folks tillit til drikkevannskilden som er ankepunktet i denne saken - ikke sannsynligheten for forurensning.»

Frykter folks uro

Den samme konklusjon har byråkratene i vann- og avløpsetaten og Næringsmiddeltilsynet i Bergen kommune kommet til. De aksepterer at det etableres avfallsdeponi i Stendafjellet. Teknisk sett mener de to etatene at det ikke er fare for at drikkevannsbassenget og området rundt Stendafjellet skal bli forurenset av tilsig fra avfallsdeponiet med de forutsetningene som vil gjelde for dette anlegget. Men de er bekymret for den mentale effekten på forbrukerne ved at drikkevannet og bossanlegget ligger så nær hverandre. På denne bakgrunn mener de to etatene at lokalisering av avfallsdeponiet er uheldig.

Før avfallsdeponiet blir en realitet, skal det settes i verk visse tiltak for å være trygg på at verken drikkevannet eller omgivelsene skal bli forurenset som følge av det nære naboskapet til avfallet.

Overvåkingssystem

Det viktigste tiltaket er et overvåkingssystem for å måle mulige utslipp. Systemet skal sikre at en eventuelle spredning av sigevann fra deponiet vil bli oppdaget før grunnvannet når frem til drikkevannet. Resultatene av vannprøvene skal bli tilgjengelig for allmennheten.

Representanter for FSG, Fana Stein AS og Noteby har vist Bergens Tidende rundt i fjellhallene som i fremtiden skal bli avfallsdeponi. Prosjektleder for byggingen av anlegget, Karsten Gundersen i firmaet Rang-Sells AS, avviser at det fremtidige avfallsdeponiet truer miljøet.

- Trygger miljøet

— Denne måten å ta hånd om lett forurenset avfall på vil trygge miljøet, sier han. - Avfall som ellers blir lagret under åpen himmel uten kontroll av eventuell avrenning av sigevann, vil bli lagret under kontrollerte former inne i Stendafjellet. Dessuten vil det bli rimeligere for næringslivet som må kvitte seg med lett forurenset avfall, å levere det til oss fremfor til spesialavfallsbehandling, sier han.

— Men kan ikke fjellet sprekke opp på grunn av all sprengningen?

— Nei, vi må sprenge meget skånsomt når vi skal hente ut råstoff til produksjon i pukkverket. Ved for hardhendt sprengning, blir råstoffet for porøst og av dårlig kvalitet, sier daglig leder i Fana Stein AS, Ivar Nødtvedt.

— Kan det oppstå trykk nedenfra slik at eventuelt avsig fra avfallsdeponiet blir presset opp gjennom sprekker i fjellet og inn i vannbassenget?

— Nei. For at vann skal renne oppover i fjell, må det skapes et meget høyt trykk nedenfra. Bare vulkansk aktivitet kan skape et slikt trykk. Dette er ikke et aktuelt problem her i Stendafjellet, sier Karsten Gundersen.