Men aldri har jeg sett så mye skrot, papir, halvspiste vaffel-is og ølbokser, som da jeg vandret på Torgallmenningen nå i slutten av uken. Hva er det som skjer?

Bergen er den vakreste byen i Norge! Selv en innflyttet østlending som jeg, mener virkelig det. Jeg er virkelig glad i denne byen. En blanding av mange ting gir meg denne følelsen: Kulturen, naturen, husene, menneskene, stemningene, det maleriske, det fortettede, tilgjengeligheten, suset av det kontinentale, historien — og nesten ikke en malplassert bygning.

Men så var det søppelet! Man skal reise svært langt for å se så mye avfall, flytende og blåsende ut over streder og torg. Da jeg for seks år siden flyttet hit fra Oslo, trodde jeg lenge at de hvite flekkene på fortauene var maling! Men det er jo tyggegummi! At det går an å spytte så mye! Det ser ut til at det å spytte er blitt mote. I gamle dager ble det innført spyttebakker, for å bedre hygienen og hindre smitteoverføringer. I dag er det bare tøft og kjekt å spytte!?

Hva er det med menneskene som bor i denne vakre byen, Bergen? Hvem spytter man på? Hvem tror man tar ansvaret for oppryddingen etter en selv, når man bare «mister» sitt eget skrot, det være seg innpakningspapir, matrester, flasker eller røykstumper. Har vi det kanskje for godt i velferdsstaten Norge? Kanskje er ikke boss-spannene tilstrekkelig tydelige, mange nok eller store nok?

Kanskje skulle vi innføre bøtelegging, som for eksempel i Singapore? Der er det som kjent meget rent, for man kan jo risikere å få en ganske så stor bot om man medvirker til nedsøpling. Liknende ordninger har man flere steder i USA.

Hvordan skal vi løse nedsøplingsproblemet i Bergen? Er det nødvendig å engasjere velforeningene, og skolene? Hva synes innbyggerne i Bergen selv? Synes vi ikke det først og fremst skulle være vårt eget ansvar å rydde opp etter oss?

Bergen har potensial til å forbli Norges vakreste by!

Av Elisabeth Ljunggren