Av Helge S. Dyrnes

Men beslutningen har brukermessige og politiske implikasjoner:

Mange har med god grunn – basert på erfaringer – uttrykt sterk bekymring over norsk næringslivs kostnader ved flyreiser.

SAS–Braathens-fusjonen vil klart gi mindre konkurranse for alle brukergrupper. Erfaringer har vist at det kun er sterk konkurranse blant likeverdige parter som har evnet å holde prisene i sjakk.

Det er også i debatten påpekt at fusjonen vil bety mindre mulighet til å oppnå gunstige rabattavtaler for bedrifter og storbrukere, når konkurranseelementet bortfaller. Dette vil bety mye.

I tillegg har ESA nå satt søkelys på fordelsprogrammene for det nye selskapet, noe som vil ramme norske passasjerer, men ikke andre selskaper i EU-området. Disse fordelsprogrammene representerer tross alt også en «rabatt». Alt dette betyr høyere kostnader for norske brukere og næringsliv.

I tillegg til disse konsekvenser, er norske flyselskap og brukere pålagt en høy særskatt – kalt flypassasjeravgift.

Det er over lang tid fremlagt dokumentasjoner på at denne særnorske, høye flypassasjeravgift

n rammer trafikkomfang og rutetilbud

n rammer Luftfartsverket – ved lavere avgifter og reduserer derved muligheten for fremtidige investeringer i Luftfartsverkets tilbud/flyplasser

n rammer driftsøkonomien for de flyselskap som har stor innenlands trafikk – les Braathens og SAS

n rammer og diskriminerer spesielt næringslivet i distriktene i forhold til Oslo-området, og norsk næringsliv i forhold til EU (som har betydelig lavere avgifter). Spesielt Nord-Norge er kommet dårlig ut ved omleggingene

n rammer alle grupper som gjør bruk av rabatterte billettsatser – til fritids— og besøksformål – pga. at avgiftsandelene er prohibitivt høye.

Bergen Næringsråd har i mange år advart mot disse konsekvenser. Dessverre ligger nå «regningen» på bordet.

Det kommer stadig flere argumenter for å gjøre noen viktige politiske grep. Og det må skje nå, slik at vi ikke får ytterligere underminering av aktørene i norsk lufttransport.

Hvor mange grunner trenger Stortinget for å gjøre det fornuftig – nemlig å ta bort flypassasjeravgiften, eller redusere den til EU-nivå? Publikum og næringsliv vil ikke forstå de partiene som har stått bak flypassasjeravgiften – som Den Norske Stat ikke har behov for. Partiene må ikke skylde på budsjettbalansen – hos en stat som «renner over» av inntekter. Og budsjettbalanse kan tilsynelatende flyttes i sene nattetimer – etter forgodtbefinnende hvis bare symbolsakene er gode nok.

Flypassasjeravgiften bør være en slik symbolsak – i de utfordringene norsk næringsliv står overfor – med en svekket vekst i Fastlands-Norge. Og anledningen er nå – ved revidert nasjonalbudsjett!