Nygaard skriver bl.a. at borgerlig konfirmasjon ikke er «et kurs i kirke— eller religionskritikk.» Han tar videre et oppgjør med festtaleren under årets borgerlige konfirmasjon i Grieghallen, som ifølge Nygaard benyttet anledningen til å «rakke ned på andre menneskers tro» med «flåsete synspunkt på religion og etikk.»

Selv har jeg alltid ment at det er ingen katastrofe eller krise om det i dag er færre som konfirmerer seg kirkelig enn tidligere. Historien har nok av eksempler på at kirkelig makt og monopol ikke er spesielt verken kristelig eller humanistisk (to begrep som for øvrig ikke trenger stå i motsetning til hverandre).

Det viktigste er at den unge selv tenker gjennom hvilken konfirmasjonsordning han eller hun ønsker, uten å la seg presse fra verken den ene eller den andre kant. Det være seg tradisjon for tradisjonens skyld, eller moteretninger for motens skyld.

Heldigvis er heller ikke kirkelig konfirmasjon noe kurs i nedrakking eller kritikk av andre livssyn. Det er fullt mulig å konfirmere seg kirkelig uten å ha en skråsikker tro. Hvis en slik tro i det hele tatt finnes. Noen ganger kan konfirmant og prest oppleve å stå på samme side av mysteriet, med spørsmål uten dogmatiske fasitsvar. Andre ganger kan ungdommen med fordel lytte til voksnes troshistorier, for å ha noe å strekke seg mot. I kirkens rom er det rom for både undring og under.

FRODE ØGLÆND,SOKNEPREST