Bergens Tidende vier 10. oktober en helside til forslaget til ny museumsplan for Hordaland under overskriften «Museumsplanen møter sterk motstand».

I saken presenteres leserne for en del av innholdet i den nye museumsplanen — forslagene til nye såkalte konsoliderte museer. Planen omfatter alle museene som i dag mottar støtte fra fylkeskommune og stat med unntak av Bergen Museum, og et par museer utenfor tilskuddsordningen.

Sikkert er det at alle disse museene på ett eller annet vis vil møte en ny hverdag når museumsreformen settes ut i livet. Sikkert er det også at det blant disse museene vil være ulike oppfatninger av reformen og konsekvensene for det enkelte museum.

Man kan imidlertid få inntrykk av et unisont klagekor fra museene mot museumsreformen og fylkeskommunens arbeid med museumsplanen, når Bergens Tidende ved to anledninger har dekket forslaget til museumsplan - første gang i juni og sist den 10. oktober - og bygget oppslagene rundt innvendinger mot planen.

Det som ikke kommer like godt fram, er at for mange museer representerer planen en mulighet til å kunne løse sine oppgaver på en bedre måte - å kunne gi publikum bedre tilbud, å kunne håndtere samlingene bedre, og å kunne inngå i samarbeid med andre museer i og utenfor Norge for å drive museumsarbeidet framover. Mange museer - både små og store - ser rett og slett med forventning fram til reformene som kommer!

Det at mange tradisjonsbundne museer innenfor en halvoffentlig virkelighet går inn i en endringsprosess med åpne øyne og sinn, er vel streng tatt en vel så stor nyhet som at et fåtall ønsker å opprettholde dagens situasjon.

Det som heller ikke kommer fram i avisens dekning er at museumsplanens forslag om nye museumsenheter først og fremst er en administrativ reform. Det blir sagt i museumsplanen at man forutsetter at dagens museer videreføres innenfor de nye museumsenhetene, og gjerne under dagens etablerte navn. Det lokale og frivillige engasjementet som finnes rundt dagens museer, kan man ikke uten videre overføre til et nytt museum.

Selv om fylkeskommunen understreker at navnene på de nye museumsenhetene skal bestemmes av enhetene selv, kan vi jo ane at det er lettere å skape lokal identitet rundt avdelingen «Osterøy museum» enn den foreslåtte fellesenheten «Regionmuseum for Indre Midthordland». Derfor er det viktig at dagens museumsmiljøer bevares - om enn ikke fredes - og fortsatt kan fungere som lokale møteplasser, selv om de havner innenfor nye konsoliderte museer.

Ser vi på situasjonen i Bergen, er det åpenbart at det finnes mange museer som arbeider innenfor overlappende felt. Fagmiljøene på museene er små, og de fleste ser at det vil være store muligheter for spenstig faglig utvikling på tvers av dagens institusjoner. En konsolidering av museer innen samme fagområde er ikke nødvendigvis den eneste måten å få dette til på, men reformen gir museene en konkret mulighet til å skape større fagmiljø som kan tjene samfunnet bedre enn dagens små miljøer.

Den samme prosessen som nå er i gang i Hordaland, finner vi igjen i ulike stadier også i de andre fylkene. Alle prosessene har samme utgangspunkt, nemlig Stortingets behandling av stortingsmeldingen om museer, bibliotek og arkiv som kom i 1999. Blant forslagene som kom i meldingen, finner vi ideen om konsoliderte museer og forslaget om å samle en rekke store kunstinstitusjoner i Oslo til ett nasjonalt kunstmuseum.

Utfallet er usikkert, men sannsynligvis vil vi om noen år faktisk ha store og profesjonelle museumsenheter spredt utover by og land, og allerede store institusjoner i Oslo vil være enda større og tyngre. Selv om Hordaland har tradisjon for å være et stort og tungt museumsfylke, er det grunn til å spørre seg om hvordan hordalandsmuseene skal sikre seg en plass i det nasjonale museumslandskapet, både for å kunne være attraktive museer for fastboende og tilreisende, og for å være attraktive samarbeidsparter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Hvordan kan Bergen skape et konkurransedyktig alternativ til sentrale østlandsområder når nasjonale fellesoppgaver innen museumsverdenen skal løses? Hvordan kan hordalandsmuseene best vende seg vestover og delta i samarbeid rundt Nordsjøen?

Jeg er langt fra sikker på at dagens situasjon er det beste utgangspunktet.

Museer blir ikke vanligvis forbundet med dynamikk og utvikling. Museene skal da også ha et svært langt perspektiv på virksomheten sin. Når vi nå er i ferd med å starte den største reformprosessen noensinne, er det viktig at også media setter sitt søkelys på prosessen og ikke minst på spørsmålet om hvilken rolle museene skal fylle. Ingen tror at reformen vil løse alle problemene som museene i dag strir med i forhold til å få til en forsvarlig drift innenfor trange økonomiske rammer.

Reformen er imidlertid en anledning til å løfte blikket noe, å se oss selv i et større bilde og planlegge mer ut fra visjoner enn tradisjoner. Hvorvidt fylkeskommunen i sitt forslag har lyktes i dette, vil det være ulike synspunkt på. Men både allmennhet og museer vil være tjent med at Bergens Tidende greier å gi et nyansert og bredt utgangspunkt for en offentlig diskusjon - ikke bare om navn og administrative enheter, men om hva vi egentlig vil med virksomheten vår!

Av Per Øyvind Riise,

leder av Hordaland Museumslag