DEBATT

Av Arne Sortevik,

stortingsrepresentant Frp,

fraksjonsleder kirke-, utdannings— og forskningskomiteen

Bondevik-regjeringen markerer sin 1-årsdag med dårlig karakter fra velgerne.

Trolig er det statsbudsjettet for 2003 - det første budsjettet som denne regjeringen helt og fullt har ansvar for - som bidrar sterkt til en klar negativ tilbakemelding fra landets innbyggere. De registrerer at det er stor avstand mellom ordinnholdet i Semb-erklæring, trontale og finanstale og tallinnholdet i det fremlagte statsbudsjettet.

Da statsministerens kommenterte 1-årsdagen var det bl.a. med understrekning av hvordan hans regjering skal fornye offentlig sektor gjennom økt ansvar, økt valgfrihet og økt kvalitet.

For de tusener som venter på behandling ved landets sykehus er dette nok en fremvisning av forskjellen mellom liv og lære fra Bondevik. For sykehusene - der staten nå eier de fleste - blir det nå ikke mer penger til pasientbehandling i 2003.

Fra de statlige helseforetakene varsles redusert tilbud. Ansvar blir ikke tatt, valgfriheten reduseres og kvaliteten reduseres; altså det stikk motsatte av Bondeviks proklamasjon på regjeringens 1-årsdag.

Landets pensjonister får (med en del unntak som Bondevik også må ta skylden for) sine pensjoner uavhengig av regningens størrelse og den «hellige» budsjettbalansen.

Landets uføretrygdede får også sin trygd uavhengig av budsjettbalansen; det samme gjelder arbeidsledige.

Selv asylsøkere - som i budsjettet er tilgodesett med hele 4700 millioner kroner vil også i 2003 oppleve at det er behovet som styrer budsjettet for dem; ikke budsjettbalansen. Regningen til beregnet mottak av hele 16.000 asylsøkere i 2003 er det bare Frp som stiller spørsmål ved.

Også sykehuspasientene må få betalt regningen. Behovet for sykehustjenester må styre bevilgningene. Den gode samfunnsnytten av å få syke mennesker friske må telle mer enn budsjettbalansen. At andre land uten oljepenger klarer seg uten sykehuskø og korridorpasienter viser at landets sykehustjenester kan bli langt bedre. Løsninger fra andre land tyder også på at vi har stor mulighet til effektivitetsforbedring i sykehussektoren. Men mens vi gjennomfører de tiltak som er nødvendig er det både uakseptabelt og umenneskelig at budsjettbalansen skal medføre redusert sykehustilbud i Norge og forlenget venteliste/ventetid for syke mennesker.

Derfor må helseforetakene få beskjed om at de bemanner og drifter slik at køen tas unna!

Dette kan Bondeviks regjering gjennomføre - om den vil.

«Hør hva jeg sier - men se ikke på hva jeg gjør» er det statsminister Bondevik i virkeligheten sier til velgerne.

Men velgerne ser godt; de ser godt hva Bondevik ikke gjør!