NRK-programmet «Ut i naturen» tirsdag 12. mars viste oss blant annet bilder av sau som sakte, men sikkert ble spist levende av fluemark.

Saue— og reindriftsnæringa har gjennom en årrekke hevdet at rovdyra gjør det umulig å drive med utmarksbeite, og at det er dyreetisk forkastelig å ha rovdyr i norsk natur. Vi har derimot ikke hørt et pip fra næringen om de dyreetiske problemene ved at ca. 100.000 sau og 50.000 tamrein årlig dør av sult, kulde, vanskelig terreng, infeksjoner, flått, giftige planter, drukning, m.m. Hykleri kalles dette på godt norsk. Disse årsakene står for 70-80 prosent av totaltapet, men er ifølge næringa en del av produksjonsbetingelsene, en del av naturen. I motsetning til rovdyra.

Som en reineier sa i programmet: Det er naturlig at reinsdyr dør av sult på grunn av perioder med dårlig beite. Hvis derimot bjørn, ulv, jerv, gaupe eller kongeørn har vært på ferde, blir det ramaskrik og beskyldninger om at rovviltforvaltningen representerer en dyretragedie. Enda rovdyr dreper mer effektivt enn både sult, infeksjoner og fjellsprekker.

Om lag 75 prosent av norske sauer finnes i besetninger der det ikke søkes om rovdyrerstatning i det hele tatt. Likevel dør opptil halvparten av lammene i enkelte slike besetninger på grunn av den giftige planten rome . En million norske sauer beiter i flåttinfiserte områder, og noen steder dør en tredjedel av lammene etter å ha blitt syke av flått.

Det er likevel ikke til å stikke under en stol at bønder i enkelte områder mister mye sau til rovdyr, og at dette representerer et dyreetisk problem. Norske bønder har det høyeste tap av bufe og tamrein per rovdyr i hele Europa, fordi det gjøres for lite for å forebygge tap. Næringa hevder at forebyggende tiltak gjør driften ulønnsom. Norsk utmarksbasert husdyrhold dreier seg imidlertid ikke lenger om lønnsomhet. Det er basert på statsstøtte for å sikre en del ikke-økonomiske verdier. Men det er fullt mulig å innrette støtteordningene slik at husdyrbrukere tjener ekstra på å ha levende dyr fremfor døde, og slik at de ikke taper på eventuelt lavere slaktevekter på grunn av forebyggende tiltak.

Vi kan i dag ikke akseptere at svært mange husdyr pines til døde i utmarka. Vil man unngå at sau og rein lider en smertefull død på beite, uansett årsak, så må eierne passe bedre på dyrene sine. Dette er en selvfølge i andre land.

Av Rasmus Hansson,

generalsekretær WWF-Norge